NRK Meny
Normal

Vil ta i bruk tester som er tryggere for vordende mødre

Universitetssykehuset Nord-Norge er et steg nærmere å få bruke en spesiell DNA-test for å se etter kromosomfeil hos foster. Men de etiske utfordringene er mange.

Ultralyd

Bodil Hvingel, leder for seksjon for fostermedisin ved UNN og medisinsk genetiker Ragnhild Glad utfører en ultralydundersøkelse på Else-Marie Molund.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Case

Else-Marie Molund får selv ikke bruke NIPT-test, men tror en slik test vil være ønskelig hos vordende mødre i risikogruppen i fremtiden.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Det er krevende å gå og vente på resultatene fra en slik prøve. For min del tror jeg den metoden UNN nå ønsker å ta i bruk kan gjøre det enklere for dem som er i min situasjon, sier Else-Marie Molund.

Hun skal føde sitt tredje barn. Et av barna hun har fra før er moderat utviklingshemmet. Derfor ønsker Molund å ta en test som kan avsløre om barnet som er på vei også er utviklingshemmet.

– Det vil være for krevende for oss å få et barn til med utviklingshemninger, sier hun.

Molund har derfor gjennomført en såkalt KUB-test, som skal avsløre kromosomfeil hos fosteret. Dersom prøvene får positivt utslag, blir det tatt en påfølgende prøve av enten fostervann eller morkake. Disse prøvene er ikke risikofrie, og kan føre til abort.

Anbefaler bruk av testen

Universitetssykehuset Nord-Norge har jobbet lenge for å få bruke såkalte NIPT-tester til dette. NIPT kan avdekke flere medfødte sykdommer, kromosomfeil, kjønn og øyenfarge hos foster i mors mage.

UNN ønsker i første omgang kun å bruke testen for å avsløre kromosomfeil hos foster, noe Bioteknologirådet anbefaler at sykehuset skal få gjøre.

Ragnhild Glad

Medisinsk genetiker ved UNN, Ragnhild Glad, håper de får bruke NIPT-tester for å avsløre kromosomfeil hos foster.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– NIPT-testen er en bedre test sammenlignet med dagens KUB-test. NIPT-testen er mer presis og risikofri, og minsker risikoen for feilsvar, som igjen minsker risikoen for unødvendige fostervannsprøver, forteller medisinsk genetiker Ragnhild Glad.

Prøvene vil bare bli tilbudt kvinner i risikogruppen som ville blitt tilbudt en såkalt KUB-test uansett.

Vurderer ikke riktig eller galt

Selv om antall fødende kvinner i Norge øker hvert år, har antallet barn født med Downs syndrom holdt seg stabilt siden 2000.

Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister hos Folkehelseinstituttet velger omtrent 90 prosent av foreldrene å avbryte svangerskapet dersom det viser seg fosteret har Downs syndrom. Mange mener at muligheten for å avsløre Downs syndrom under svangerskapet er en uheldig form for sortering av mennesker.

– Når vi først tillater testing av kromosomfeil i Norge, mener vi at dette bør gjøres på den beste og mest skånsomme måten. NIPT-testing er mer presis enn testene vi bruker i dag, derfor anbefaler vi at UNN får bruke NIPT-testing, sier Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet.

Myskja, tror du NIPT kan bli brukt for å teste flere ting enn kromosomfeil i fremtiden?

– Teknologiutviklingen vil føre til at det vil komme press for å få bruke denne testen til andre ting enn kromosomfeil. Vi må da vurdere bruken av slike tester hver for seg, og det kan hende at vi vil anbefale bruk av NIPT-tester for å avdekke andre ting enn Downs syndrom.

Forespørselen er nå sendt videre til Helsedirektoratet som har siste ordet i saken.