Kommune vil ofre to lærerstillinger for flere nettbrett

Morten Rennemo er leder i Utdanningsforbundet Harstad. Han ble veldig provosert da han først så forslaget.

For å få råd til nye nettbrett og sørge for at alle har likt utstyr som virker, ønsker administrasjonen i Harstad kommune å bruke mellom tre og fire millioner kroner på digitalt utstyr de nærmeste årene. For å få råd til det foreslås det å kutte to lærerstillinger.

Det var Harstad Tidende som omtalte saken først.

Rennemo ønsker mer digitalt utstyr i skolen velkommen, men synes likevel forslaget er håpløst.

– Vi synes det er kritikkverdig at man ikke har tatt en diskusjon om behovet og at man skal finansiere det med å kutte to lærerstillinger. Det ville ikke skjedd i en annen profesjon, sier Rennemo, og legger til:

– Ville man på sykehuset sagt opp seks leger for å kjøpe en ny røntgenmaskin?

– Kan ikke gjøre hva man vil med lærerstillinger

Lederen i Utdanningsforbundet mener svaret gir seg selv.

– Det ville aldri ha skjedd. Lærerstillinger heller ikke en fleksibel konto man kan gjøre hva man vil med. Man tar ikke på alvor at den viktigste innsatsen for elever er det læreren som står for.

Han sier IKT og digitalt utstyr bare er en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal lære seg, men som koster mer penger.

Han etterlyser derfor en bred diskusjon om det pedagogisk sett er behov for så mye utstyr som kommunen foreslår, og mener det i så tilfelle bør finansieres med friske midler.

– Da må man ta en diskusjon om forholdet mellom pedagogikk og økonomi, sier Rennemo i Utdanningsforbundet.

– En digital satsing vil gagne lærerne

Kommunalsjefen for skolesaker i Harstad kommune, Henry Andersen, sier å kutte to lærerstillinger er en del av forslaget for at man skal klare å skaffe de pengene som trengs.

– I læreplanen satses det på digitale ferdigheter. Da må man ha tilgang til hjelpemidlene i klasserommene. Når elevene begynner på skolen har de også digitale ferdigheter med seg. Det må vi som skoleeiere og ledere ta hensyn til, sier Andersen.

Han fremhever at forslaget er tredelt med tanke på hvor pengene skal hentes fra:

• At skolene selv tar av sine driftsmidler.
• At kommunestyret tilfører en ny bevilgning til formålet.
• At det også bør ses på muligheten for å bruke to lærerstillinger for å bruke besparelsene på digitale hjelpemidler.

– Vi ser vi har behov for å fornye det utstyret vi har. Vi har digitale tavler som skranter og ser at det er stor ulikhet mellom skolene. Vi satser derfor 3–4 millioner kroner de nærmeste årene for å fornye og oppdatere klasserommene i kommunen, sier Andersen.

– Hva synes du om at Utdanningsforbundet mener forslaget er en hån mot lærerstanden?

– Det får stå for deres regning. Jeg tor satsingen i grunnskolen på IKT kommer til å gagne den alminnelige lærer i klasserommet, og at det kan forbedre mulighetene lærerne har til å gjøre en god jobb nært elevene. Lærerstillinger er det viktigste, men når vi skal gjennomføre nye tiltak må vi se på måter å finansiere det på.

Og dette sier elevene

Ella Røreng Olsen går i 5a ved Kanebogen skole i Harstad, og synes det er bra om de får tilgang til flere nettbrett i klasserommet.

– Jeg synes det er bra at de vil kjøpe flere. De blir veldig fort opptatt, og vi skulle kanskje brukt det mer. Nettbrett er mye enklere å bruke enn PC, sier Olsen.

Henrik Amund Prestbakmo går i samme klasse. Også han synes at de har for få i dag, og ville satt pris på flere.

– Da kan vi jobbe mer på nettbrett. Vi har ikke jobbet med det i dag, men for noen uker siden gjorde vi det. Det er morsomt og bra, og bedre enn vanlig undervisning. Det går mye fortere å skrive på iPad enn for hånd, sier Prestbakmo.