Etter 22. julikommisjonens rapport forventes endringer i politiet, men nå frykter politimestrene i Troms og Finnmark at det skal ende med en geografidebatt og ikke en diskusjon om hvordan ressursene utnyttes.
Torbjørn Aas, politimester i Vest-Finnmark, leder et av landets 27 politidistrikt. Han følger nøye med på utviklinga i etaten.
Politidistriktene i Nordland, Troms og Finnmark, som de er i dag.
Foto: NRKPolitidistrikt i nord må bevares
Nå kan 22. julikommisjonens rapport føre til at distrikt blir slått sammen. Det blir ikke applaudert i nord. Torbjørn Aas mener at Vest-Finnmark politidistrikt må opprettholdes.
– Det henger sammen med det kommisjonen også kritiserer politiet for, det med beredskapsevne. Vi mener at bosetningsmønster, geografi og klima er viktig grunner til at politiet må ha en struktur som gjør at vi er i stand til å nå folk når de trenger hjelp. Og det er ikke sånn at de faktorene endrer seg selv om politiet endrer struktur, mener Torbjørn Aas.
Det viktige er at politiet kommer når man trenger dem, mener politimesteren i Tromsø.
Foto: NRKDet viktigste er at folk får hjelp
De fire politidistriktene fra Narvik i sør, til Kirkenes i nord strekker seg over drøyt 1000 kilometer landsdelen på langs. Her skal politiet betjene en befolkning på drøyt 300 000. Ingen av politimestrene i Nord som NRK har snakket med vil endre distriktene.
Men for politimesteren i Troms, Ole B. Sæverud, er ikke geografi det viktigste i denne debatten.
– Det viktige er at politiet kommer når man trenger dem. Gjørv-kommisjonens rapport gjør at vi må se på hvilke krav som vi skal stille til operasjonssentralen og størrelsen på den, og at man ikke skal se på kartet hvor man skal trekke de røde strekene, men gjøre en faglig vurdering på hvordan kapasitet operasjonssentralen må ha, sier politimester Sæverud.
