Innen 2013 må Russland bestemme seg hva de skal gjøre med to sunkne atomubåter i Barents- og Karahavet for å unngå risiko for radioaktiv forurensning.
– Vi må avgjøre så fort som mulig om vi vil heve disse ubåtene eller begrave dem på stedet, sier assisterende direktør Ivan Kamenskih i det russiske kjernefysiske aksjeselskapet Rosatom til .
K-159 var en atomubåt i novemberklassen og sank i Barentshavet august 2003. Om bord var mannskapet på ni og 750 kilo brukt uran.
Etter åtte år på 238 meters dyp opplyser Kamenskih at strålingen ved K-159 er normal. Det samme gjelder K-27 som har ligget på 33 meters dyp i det østlige Karahavet siden 1979.
- LES OGSÅ:
Lar ubåt ligge utenfor Bjørnøya
Han opplyste også at atomubåten K-278 Komsomolets, som sank sør for Bjørnøya i 1989, blir liggende på 1685 meters dyp. Ubåten sank med reaktor og to atomstridshoder om bord, men ifølge Kamenskih er det for kostbart og farlig å heve ubåten.
Statens Strålevern har tidligere tatt opp saken med russiske myndigheter.
Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, mener det er på tide at russerne rydder opp.
Han frykter konsekvensene dersom det blir lekkasje.
– Reelt blir det først og fremst et lokalt problem, men psykologisk kan det føre til at folk blir redde for å kjøpe fisk som kommer fra Barentshavet.
- LES OGSÅ:
