NRK Meny
Normal

Vil ha mer makt over kongeørna

Rovviltnemnda i Troms og Finnmark ønsker mer makt, slik at den kan sette i verk forebyggende tiltak i områder der kongeørn er et problem.

Kongeørn

Leder i rovviltnemnda, John Karlsen, mener kongeørn bør kunne felles før reinkalvingen skjer, i de områdene skadene er størst.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Tall for fjoråret viser at kongeørn gjorde mer skade i sau- og reinflokker i Troms enn jerv og gaupe til sammen.

– Det er kun en ting å gjøre og det er å foreta skadeforebyggende uttak. Det vil si at man tar ut ørn i de områdene man vet den har gjort skade over mange år før kalvingen skjer, sier leder av rovviltnemnda i Troms og Finnmark, John Karlsen.

Det er åtte rovviltnemnder i Norge, og Karlsen mener nemndene vet best hvilke tiltak som burde gjøres.

Derfor mener jeg at rovviltnemnda burde vært gitt større makt i Norge.

John Karlsen

Stiller spørsmål ved tapstallene

Kongeørnekspert Alv Ottar Folkestad i Norsk Ornitologisk Forening er sterkt uenig i det. Han mener det er viktig at fagfolk tar seg av rovviltforvaltningen, og ikke politisk valgte organer.

ekspert

Alv Ottar Folkestad mener det må ligge andre ting bak når tapstallene i reindrifta i Troms er så store.

Foto: Norsk ornitologisk forening

– Rovviltnemnda vil nødvendigvis få innspill fra næringsdrivende og interesseorganisasjoner, men det vil ikke si at det er de som er best egnet og som har enklest tilgang til å kunne vurdere situasjonen og gjøre de rette vedtakene. Vi har et utgangspunkt i at forvaltningen i Norge skal være kunnskapsbasert, sier Folkestad til NRK.

Folkestad stiller spørsmål ved de høye tapstallene i Troms.

Over 50 prosent tap av rein om sommeren er helt uakseptabelt. Men ut fra det mønsteret vi ser sammenlignet med en del andre områder, er at det må være bakenforliggende årsaker som forklarer disse tallene.

Alv Ottar Folkestad

Synes noe skurrer

Han har over 40 års studering av kongeørna bak seg, og forteller at han i det siste har satt seg inn i tapstall og statistikker.

Da ser Folkestad noe han synes skurrer i Troms.

– Det vi vet om kongeørn er at hvis det er en sårbarhetssituasjon bak, eksempelvis kollisjon, skadeproblematikk eller sykdom, så trigger det ørna til angrep. Hvis reinkalvene er i god kondisjon og hvis alt fungerer med forsvarssystemet deres, så får de ikke tilsvarende høye tapstall.

John Karlsen, Roviltnemnda i Troms og Finnmark

Leder av rovviltnemnda i Troms og Finnmark, John Karlsen.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

John Karlsen i Rovviltnemnda forteller at der man har registrert nøye og drevet forskning ser man at ørna gjør stor skade, spesielt når det gjelder rein.

– Gjennom rovbasen, som registrerer alt av tap av beitedyr til blant annet ørn, så ser vi at i Troms tok ørna mer enn jerven og gaupen til sammen i 2015. Så har vi også et forskningsprosjekt fra Fosen hvor vi har sett at ørna gjør veldig stor skade.

Bekymret reineier

For første gang har Hjerttid reinbeitedistrikt i Sørreisa sett seg nødt til å gjerde inne alle simlene som skal kalve, i håp om at ørna skal bli lettere å jage unna.

Jeg synes at når man begynner å forandre reindriften til det unaturlige for å overleve, så er man på ville veier.

Per Mathis Oskal

Men Per Mathis Oskal er bekymret for konsekvensene av at dyrene må være i beitehager.

– Kan de få sykdommer når marka tiner, det blir bart og man får gjørme i gjerdet? Og hvis det kommer sykdommer og reinen dør, hvem er ansvarlig for det, spør Oskal.

oskal

Reineier Per Mathias Oskal.

Foto: Linda Pedersen / NRK