Vil forske på om «haill» gir bedre fiskelykke – søker frivillige fiskere

Dersom du ikke vet det, «Haill» betyr, kort og greit:

– «Haill» er å ha god fiskelykke som følge av å ha hatt sex. Det finnes flere definisjoner, men jeg kaller haill for haill og tenker at det er å ha blitt seksuelt tilfredsstilt før arbeidet, sier overlege Torunn Christiansen.

Begrepet er en del av kystkulturen i Nord-Norge, også i skreikommunen Øksnes der Christiansen kommer fra. Denne uken holdt hun et foredrag om sitt prosjekt «Sex og fiskeri» under Skreifestivalen på Myre.

– Hypotesen er slik: Dopamin, signalstoffet i hjernen, øker ved seksuell aktivitet. Det bedrer dermed den kognitive funksjonen til fiskeren, som igjen gjør at han tar klokere avgjørelser, setter fiskebruket på rett plass, og til sist får et godt resultat i form av nok fisk, sier Torunn Christiansen.

Det var nettstedet Vesterålen Online som omtalte saken først.

Fra «kveitehaill» til «telefonhaill»

Nå skal Torunn Christiansen forske på om begrepet er noe mer enn bare et humoristisk begrep.

For det «haill» har opprinnelig et noe mer alvorlig bakteppe, forteller folklorist ved Tromsø Museum Marit Anne Hauan.

Frem til i alle fall 1930-tallet handlet «haill» om fiske av kveite. Fisken, som kan bli mer enn et par hundre kilo, ble tidligere ansett for å være selve dronningen av fiskeri.

Klarte fiskeren å lande en stor kveite, uvær og vanskelige arbeidsforhold til tross, hadde han kanskje berget året for husholdningen og familien.

– Dette var en lukket tradisjon som for fiskeren handlet om en form for magi i relasjonen til sin kvinne. Begrepet var knyttet til intimsfæren mer enn til offentlig snakk, og man sa at man fikk lykken, eller «haillet», hos sin kvinne. Det handlet også om å være i stand til å finne den riktige kvinnen som ga deg lykke nok til å berge husholdningen, sier Hauan.

I dag har ikke kveitefisket samme posisjon, fisket er heller ikke like risikabelt og bruken av uttrykket har endret seg.

Hauan, som tidligere også har intervjuet fiskere om begrepet, har for eksempel hørt folk bruke nyord som «telefonhaill» og «fremmedhaill».

– Det er gjort til en del av en moderne, åpen og humoristisk tradisjon, og den opprinnelige betydningen om relasjonen mellom mann og kvinne er langt fjernere, sier Hauan.

Frykter overrapportering

Torunn Christiansen mener begrepet er en så viktig del av den nordnorske folkesjelen at det fortjenes å forskes på.

– Hvis man kan påvise en sammenheng mellom haill og et godt resultat av arbeidet så hadde det vært kjempeartig. Det er en veldig spennende tanke, å se for seg at dette kan overføres til andre yrkesgrupper også. Jeg tror man kan tenke at det i hvert fall har en psykologisk effekt som sikkert er ganske universell, sier Christiansen, som nå søker frivillige fiskere til prosjektet sitt.

I foredraget hennes under Skreikonferansen nevnte hun at fiskere er kjent for å underrapportere, men i studien er hun litt redd for det motsatte – nemlig overrapportering fra de frivillige.

– Hvis du først får et spørreskjema i hendene der du skal svare på om du har hatt «haill», «sjølhaill» eller ikke, ser vi for oss at det er fristende å bare si ja uansett. Der må vi oppfordre til ærlighet.

Så langt har ingen frivillige fiskere meldt seg, og det er derfor foreløpig ikke satt noen startdato for arbeidet.