Hopp til innhold

Hører du ikke alarmen som skal varsle oss om krise? Du er ikke alene

Ved alvorlige hendelser varsles befolkningen av en alarm som få hører eller forstår. Nå utredes et nytt system for varsling via mobil.

Tyfon på taket av Østbanehallen.

Mobilvarsling av befolkningen ved akutte hendelser utredes nå. Men tyfonene til sivilforsvaret skal fortsatt bestå.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Norge, 2020: Om det oppstår akutt fare for befolkningen et eller annet sted, varsler myndighetene oss ved å bruke et femti år gammelt høyttalersystem. Nå utreder myndighetene et nytt og mer effektivt varslingssystem.

Beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde legger ikke skjul på at hun er utålmodig.

– Fremtidens løsninger kan ikke baseres på fortidens teknologi. Jeg skulle gjerne hatt systemet på plass i går! Tyfonvarslene forteller bare at man skal søke informasjon, ikke hva som har skjedd. Derfor trenger vi direkte kommunikasjon til befolkningen i det berørte området.

Togtut i Tromsø?

Men enn så lenge vil akutte hendelser bli varslet ved at Sivilforsvarets trompetformede høyttalere ljomer. Dagens tyfonanlegg består av 1250 høyttaleranlegg. Disse ble satt opp etter vurderinger gjort etter andre verdenskrig.

Siden da har bosettingsmønsteret endret seg mye. Bare halvparten av befolkningen bor nær nok tyfonene til å kunne høre dem. Dessuten vet ikke alle hva alarmen betyr.

Tenåringene Ylva Celius, Stine Fredriksen, Solrin Samuelsen og Mia Solvang har tatt seg en pause på Nerstranda kjøpesenter i Tromsø. De kaster ut gode forslag til hva alarmen de hører, betyr.

Ett langt støt, etterfulgt av ett minutts pause før et nytt støt uler. Kan det være en båt? Togfløyte er det ikke, for det har man ikke i Tromsø. Det høres utvilsomt ut som noen vil ha oppmerksomhet, konkluderer jentene. De er ikke alene om å gjette i stedet for å vite hva signalet betyr.

– Erfaringen tilsier at jo eldre du er, jo sterkere forhold har du til tyfonvarslinger og varslingssignalene. Så vi ser at ungdommene har et behov for å bli ytterligere informert, sier sjef for Sivilforsvaret, Tore Ketil Stårvik.

Fra venstre; Ylva Celius, Solrin Samuelsberg, Stine Fredriksen. Sitter med mobiltelefon: Mia Solvang

Verken Ylva Celius, Stine Fredriksen, Solrin Samuelsen eller Mia Solvang var skråsikre på hva alarmen de hørte, signaliserte. Men reaksjonen på lyden fra tyfonen er riktig. – Vi ville sjekket sosiale medier eller aviser med en gang. Vi er jo på sosiale medier hele tiden uansett.

Foto: Marit Garfjell / NRK

Vil ha mobilvarsling

Sivilforsvaret har ansvaret for å varsle og evakuere befolkningen i tilfelle akutte kriser. De har meldt fra til Beredskapsdepartementet om behovet for et nytt varslingssystem. Også Direktoratet for sikkerhet og beredskap og Forsvarets forskningsinstitutt ønsker et nytt varslingssystem.

Om det skulle bryte ut krig, vil den utkjempes med nye og sofistikerte våpen. Det stiller med andre ord nye krav til varsling, sammenlignet med den tiden da tyfonene ble satt opp.

– Presisjonsvåpen brukes i moderne krigføring, derfor er det behov for å utvikle varslingssystemer og planer for evakuering knytta til soner og områder, sier Stårvik.

Tore Ketil Stårvik

– Moderne krigføring gir oss andre behov for befolkningsvarsling enn tyfonene kan gi, sier sjef for Sivilforsvaret, Tore Ketil Stårvik.

Foto: Robert Hansen / NRK

Avleggs, men skal bestå

Stortinget har bevilget 1,1 million kroner til å finne det beste systemet for varsling i Norge. Strenge hensyn til personvern og datasikkerhet må blant annet innfris. Systemet må ikke kunne hackes, og det må nå alle – også turister. Mye arbeid gjenstår før befolkningen kan varsles med et pip i telefonen.

– Vi har ikke den typen teknologi tilgjengelig foreløpig, så vi ser på hva andre land har gjort. USAs system er basert på en helt annen teknologi enn det vi har nå, sier beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde

Beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ønsker å beholde sivilforsvarets varslingstyfoner for å ha en backup-løsning for å varsle befolkningen om det trengs.

Foto: Olaug Bjørneset / NRK

Før den teknologiske delen er på plass og kan tas i bruk, må flere spørsmål avgjøres, sier Tybring-Gjedde.

– Vi må også jobbe med å få på plass systemer for hvilke typer hendelser som kan løse ut mobil befolkningsvarsling.

Men selv om det blir rask og praktisk varsling med mobil innenfor overskuelig fremtid, skal ikke de femti år gamle tyfonene pakkes bort. For et mobilsystem kan også ha svakheter.

– Tyfonene er avleggs, men vi vil ikke ta den vekk. Den vil bli et tillegg i tilfelle vi kommer i en situasjon der vi trenger å alarmere alle.