Hjørnesteinsbedrift med 500 ansatte kan stå i fare for å bli lagt ned

Over 500 arbeidsplasser er avhengig av at Sydvaranger gruve får lov til å fordoble giftige kjemikalieutslipp. Uten en slik tillatelse er ikke gruva lenger økonomisk levedyktig. Det sier gruveselskapet selv i en søknad.

Sydvaranger Gruves dagbrudd i Sør-Varanger

Fra markeringen av gjenåpninga av Sydvaranger Gruve i 2010. 13 år etter at staten la ned gruvedriften i Kirkenes ble jernmalmgruva gjenåpnet.

Foto: Inghild Eriksen / NRK
Bernt Nilsen

Bernt Nilsen i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden har gjentatte ganger uttalt at han ikke er ikke imot gruvedrift, men er skeptisk til miljøkonsekvensene av svært intensiv gruvedrift, som den Sydvaranger nå legger opp til.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Nå er det på tide at Sydvaranger Gruve må dokumentere sine påstander, og ikke bare øke sine utslippsrammer fra gang til gang og samtidig påstå at det ikke er noen andre alternativer, sier Bernt Nilsen

Han har i en årrekke engasjert seg i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden.

Sydvaranger Gruve har søkt Miljødirektoratet om midlertidig tillatelse til å øke mengden av vannbehandlingskjemikaliet polyDADMAC fra 10 til 22 tonn i år.

Giftstoffene skal ut i Bøkfjorden, som er en nasjonal laksefjord i Øst-Finnmark.

Selskapet skriver i søknaden til Miljødirektoratet at det ikke lenger vil være mulig å drive lønnsom gruvedrift uten å få godkjent de økte giftutslippene.

Ledelsen i Sydvaranger Gruve ønsker ikke å kommentere saken, og referer til søknaden sin.

– Utsagnet virker svakt begrunnet

Direktoratet for mineralforvaltning, som har et overordnet oppsyn med gruver, skriver at de ikke ser noen dokumentasjon på dette.

– Utsagnet virker svakt begrunnet all den stund at jernslig (finmalt malmkonsentrat, red.anm.) har falt drastisk i pris (...), skriver bergmesteren i høringsuttalelsen sin.

Heller ikke Bernt Nilsen har tro på gruvas argumentasjon.

– Det viser seg nå at det vi har diskutert lokalt ved utslippstillatelser og bruk av kjemikalier, ja eller nei til det, at det ikke er det som avgjør om bedriften er levedyktig eller ikke. Det som avgjør om bedriften er levedyktig er prisene på verdensmarkedet, og hvor store evne de har til å tilpasse produkter til kundene sine. Og slik som prisene nå ser ut, så er det kritisk i forhold til det kostnadsnivået de har, sier Nilsen.

Høsten 2014 fikk Sydvaranger tillatelse til utslipp av det kontroversielle vannbehandlingskjemikaliet Magnafloc.

Begrunnelsen var da at ved å ta i bruk mer av dette kjemikaliet, så ville de kunne hente ut mer jernmalm enn noensinne.

Jernmalmpriser

Jernmalmprisene steg voldsomt fra 2009 til 2011. Etter høsten 2013 har prisene dalt kraftig.

Foto: Skjermdump, Index Mundi

Dystre tall

Sydvaranger gruver

Sydvaranger gruve har nærmere 500 ansatte, og forandringer i produksjonen får store innvirkninger for lokalsamfunnet i og rundt byen i øst.

Foto: Arnstein Jensen / NRK

Prisen på jernmalm i verdensmarkedet sank med over 50 prosent iløpet av 2014.

I januar i år ble resultatet for fjerde kvartal lagt frem av selskapet som eier gruve, Northern Iron Limited.

Resultatet var dystert. Selv om selskapet hadde økt produksjon og salg av jernmalm i 2014, hadde de en nedgang i inntekter med 12 prosent fra 2013.

Bakgrunnen er synkende priser og produksjonsoverskudd som følge av fallende etterspørsel fra Kina.