Sommeren 1990 rykket Kåre Tannvik, initiativtakeren til aksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet», inn en annonse i Sør-Varanger Avis og etterlyste flere aksjonister.
Kåre Tannvik ledet aksjon mot forurensing fra Nikel på 90-tallet.
Foto: Arnstein JensenMange aksjonister meldte seg og det ble rettet et stort fokus på svovelutslippene ved smelteverket i den russiske byen Nikel – som ligger kun kilometer unna norskegrensa.
Men 20 år etter aksjonen måles det fortsatt svoveldioksidverdier langt over det som er tillatt både i Norge og Europa.
Innbyggerne i området kunne da fortelle at det smakte svovel og at det føltes som om tennene fikk et ekkelt belegg.
– Ingen tro på politikerne
– Jeg har ingen tro lenger på at politikerne klarer å få bedret situasjonene med forurensingen fra Nikkel, sier Kåre Tannvik i dag. Han mener det absolutt ville være på sin plass å gjenoppta aksjonen fra 30 år tilbake i tid.
– Men den gangen fikk jeg beskjed om å roe meg ned slik at man kunne starte å jobbe politisk med problemene, forteller Tannvik.
Norske myndigheter har i over 20 år brukt millioner av kroner på å få ned utslippene ved Nikel.
Nå har gruveselskapet fått klarsignal fra russiske myndigheter til å slippe ut mer svovel enn tillatt frem til 2018. Tannvik har liten tro på norsk politisk vilje og innflytelse.
Vil ta opp saken
Men politisk rådgiver i klima- og miljøverndepartementet Jens Frølich Holte sier myndighetene vil ta opp saken.
– Det vi konkret kommer til å gjøre er å prioritere denne saken både når det gjelder utslipp av svovel og tungmetaller overfor russiske miljømyndigheter, sier han.
Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, sier man nå må vurdere hvorvidt man må ta i bruk sanksjoner og eventuelt andre sterkere virkemidler enn bare møter inntil russerne har ryddet opp i forurensningene.
