Hopp til innhold

50 år siden verdens største atombombe ble sprengt

Søndag er det 50 år siden verdens største atombombe ble sprengt over Novaja Semlja.

Atombomben som ble sluppet over Novaja Semlja.

Sprenginga av bomba på 50 megatonns sprengkraft ble godt dokumentert på film.

Foto: Arkiv Sovjetisk Forsvar

Flere av de som opplevde prøvesprengninger på 50-og 60-tallet, mener at myndighetene ikke informerte folk i Finnmark godt nok om mulige følger av de russiske prøvesprengningene over Novaja Semlja.

Flyet som for 50 år siden slapp tidenes største atombombe.

Flyet som for 50 år siden slapp tidenes største atombombe.

Foto: Arkiv Sovjetisk Forsvar

– Vi visste lite om radioaktivitet

Godt inne i den kalde krigen var det viktig for sovjetiske myndigheter å vise styrke.

Derfor for ble sprengninga av bomba på 50 megatonns sprengkraft godt dokumentert på film.

Kjell Vidar Ryeng fra Pasvik i Sør-Varanger var tidlig i tenårene da bomba smalt. Han har vært opptatt av hvordan norske myndigheter orienterte befolkninga i Finnmark om sprenginga i de russiske nærområdene.

Dette var en tidsperiode hvor vi visste lite om radioaktivitet, og
jeg synes myndighetene skal være ærlige og si det, sier Ryeng.

Kjell Vidar Ryeng fra Pasvik var tidlig i tenårene da bomba smalt.

Kjell Ryeng har samlet mye informasjon om prøvesprengningene på Novaja Semlja.

Foto: Arnstein Jensen

Tror informasjon blir holdt tilbake

Ryeng har samla mye informasjon om prøvesprengninga og dens mulige konsekvenser. Mange i Øst-Finnmark tror blant anna at sprengninga kan være årsaken til flere krefttilfeller. Og Ryeng mener norske myndigheter helt frem til i dag ikke har fortalt alt de vet til folk i Finnmark.

Det som er «hosta» frem av opplysninger og forskning, det er det frivillige organisasjoner og enkeltmennesker i Finnmark som har funnet fram til, sier Ryeng.

Ekspert

Myndighetene tok situasjonen for 50 år siden alvorlig, mener Stian Bones.

Foto: Arnstein Jensen

Men blant fagfolk er bildet av myndighetenes håndtering noe mer nyansert.

Det ble tatt alvorlig av norske myndigheter selv om de ikke gikk ut offentlig med alt de satte inne med. En lang rekke norske instanser var involvert i arbeidet med å nøste opp hvilken fare som var forbundet med prøvesprengningen, sier historiker Stian Bones ved Universitetet i Tromsø.

Bakken ristet og folk så to soler

Fra den norsk-russiske grensa er det omtrent 800 kilometer til sprengningsområdet på Novaja Semlja. Dette er nært nok til at flere observerte smellet med sine egne øyne.

– Når vi hadde atmosfæriske sprengninger har folk sett to soler på himmelen, og de har kjent at bakken har rista og steiner har løsna. Det må har vært en stor «sak» de fyrte av på Novaja Semlja, sier Kjell Vidar Ryeng.