Jubler for caravanplass til påske

– Det var utrolig deilig å endelig bli tildelt plassen, sier Jill Gøril Mikkelsen fra Alta. Hun, samboeren Per Mikkel Sara og barna Viktoria og Per Kristian har ventet i nærmere tre år på å få caravanplass her.

– Det er jo dette som er livet, å være på fjellet, og dra ut på tur og fiske på vann i nærheten. Vi ønsket oss plass her fordi det er så fint område, med gode turmuligheter, og med godt klima, sier Jill Gøril.

Per Kristian på fire år forteller at han allerede har fått en stor fisk på pilkestang, og viser med hendene. Storesøster Viktoria (13) gleder seg mest til å kjøre snøskuter.

Caravanlivet populært i hele landet

Det å leve caravanlivet er så populært i Finnmark at flere av caravanplassene, både de private, og de som er organisert av Norsk Caravan Club (NCC) har stor pågang, med opptil flere års ventetid.

President i NCC, Bjørn Richard Johansen, forteller at det er en tendens med lange ventetider i hele Norge. Og han er ikke overrasket over den lange ventetiden.

– Nei, så klart de må vente! Det å ha fast caravanplass er veldig populært i Norge. Mange familier bruker campingvogna med tilhørende spikertelt rett og slett som en hytte, forklarer Johansen.

På åttitallet ble det etablert mange slike caravanplasser, men de senere årene er det ikke kommet så mange nye, verken enkeltplasser eller hele nye anlegg. Johansen tror det er en medvirkende årsak til de lange ventetidene.

Blir til helsa tar dem

Det er Suolovuopmi fjellstue som eier caravanplassen her, og andregenerasjons oppsitter på fjellstua, Maj Liss Klingan, forteller at årsaken til den lange ventetiden er at når folk først har fått plass, så gir de den ikke så lett fra seg.

– Ofte beholder folk plassen til de i stedet kjøper seg en hytte, eller til de blir såpass opp i årene at det begynner å bli slitsomt å organisere turen hit, sier Klingan.

Klingan forteller at de fleste som har plass her kommer fra Alta. Her på Suolovuopmi har det vært caravanister siden slutten av åttitallet, fordelt på 35 plasser. De betaler et årlig beløp for å ha fast tilholdssted for campingvogn og spikertelt.

Ventet i fem år

En av dem som har ventet lenge på å få plass her, er Rolf Gunnar Pedersen. Han har ventet i hele fem år før han og familien fikk plass for noen år siden.

– Det er rett og slett en kjempefin plass! Du ser jo det, sol, og nydelig påskevær har vi også, sier Pedersen.

Pedersen og kameraten Arnt Runar Bartholdsen holder på å pakke sammen utstyr for å kjøre snøskutere med sleder og koner og unger opp på fjellet for å kose seg i påskesola.

– Hva er det som er så bra med caravanlivet?

– Det er veldig sosialt, og fint for ungene. De er ute og leker hele dagen. Og så om kvelden kan man jo gå på besøk til hverandre. Det er veldig hyggelig, sier Bartholdsen.

– Kjenner dere de andre som har campingvogn her?

– Ja, vi kjenner stort sett alle, men vi er en fem, seks familier som drar mye på tur sammen, sier Bartholdsen. Han synes ikke det blir kjedelig når de bor så tett i tett.

– Nei da, vi liker at det er sosialt. Vi har hytte også, men der blir det med en gang litt mer kjedelig for ungene, fordi det er langt til neste nabo. Akkurat her er det ekstra koselig med fjellstua rett ved siden av, så kan vi gå dit og kjøpe oss ferske boller, og det er tilgang til dusj, vann og toalett. Alt er veldig enkelt, sier Bartholdsen.

Sier ikke fra seg plassen

Når NRK besøker caravanplassen er det ganske rolige tilstander, fordi de aller fleste allerede har kjørt ut på vidda, kanskje til et fiskevann. Men ekteparet Sandvik/Mikkelsen har ikke kommet seg av gårde enda, fordi de venter på en TV-operatør som skal fikse noe med TV-signalet.

– Nå håper vi de kommer snart, fordi vi har så lyst til å komme oss på tur, sier Anne-Lise Sandvik. Hun og mannen er blant pionerene her, og har vært på caravanplassen siden 1994.

– Ja, det begynner å bli en stund, tjue år, sier Anne Lise.

– Og vi kommer til å fortsette å være her.

– De neste tjue årene?

– Hehe, ja ja, kanskje, da må jeg nok bruke gåstol, humrer hun.

En kan kanskje undres hvorfor folk klumper seg sammen på en slik caravanplass, når det er endeløst med uberørt natur, slik som på vidda i Finnmark. Men fricamping i Norge er regulert av friluftsloven, og der heter det:

«Plassering av bobil/campingvogn kan skje fritt langs offentlig vei i utmark, og i en avstand av minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Lengre tids hensetting av telt eller campingvogn (mer enn 3 måneder) reguleres av bygningsloven § 85, og tillatelse til det må innhentes hos teknisk etat i kommunen.»

– Velger meg april

– Vi er her fordi vi bruker det som tilholdssted, før vi pakker sammen sakene og reiser inn på vidda og ligger i gompien (transportabel bygning/minicampingvogn på ski) noen dager, sier Anne-Lise Sandvik.

– Det gode liv er stillheten på fjellet, og det å sitte på isen og fiske, sier Torbjørn.

– Nei, april måned bytter jeg ikke bort mot noen ting, da vil jeg være her oppe i nord, sier Anne-Lise.

Maj Liss Klingan har tenkt på å utvide, men det blir eventuelt en stund frem i tid, for først i køen står renovering av selve fjellstua.