Varmt samarbeid i kaldt klima

Hopp til innhold

Trass i temperaturer rundt nullpunktet, er det lange arbeidsdager på isen. Vi har ligget ved en fast stasjon langs et større isflak der alle forskergruppene har vært i arbeid.

Dykkerne med innsamling av biologiske materiale som plankton og andre levende organismer under isen, havisforskerne med mange ulike målinger av lys, istykkelse og isstrukturer samtidig som CTD'en som måler saltholdighet, temperatur og havdybde har vært flittig i bruk. I tillegg ble det satt opp en værstasjon for å få data om hvordan atmosfæren påvirker isen og havet.

Kompleks logistikk

Det er en særdeles kompleks logistikk som må til når mange mennesker og mye utstyr skal ut på isen samtidig. Den første som går ut på isen er faktisk isbjørnvakta, hvis eneste oppgave er å holde konstant blikk på omgivelsene. Vaktene deltar ikke i noen andre praktiske oppgaver på isen. Når oseanografer og havisforskere går ned på isen, er det med sleder fulle av isbor og måleinstrumenter, samt velkjente arbeidsredskaper som sag, vater og målebånd, plastkopper til oppbevaring av iskjerneprøver og små isolerte kasser for at prøvene skal kunne transporteres ombord uten for sterk oppvarming.

Deretter løftes snøscooter med slede ned på isen og her fylles opp med dykkerutstyr. Det er ikke småtterier som fire dykkerne skal ha med seg ut! All påkledning av dykkerdrakter skjer på dekk, og ofte trengs det assistanse fra en kollega for å få alt på plass. Hjelmer og dykkerutrustning med dykkerflasker og slanger blir transportert ut til iskanten sammen med nett og sugepumper for innsamling av materiale. Dykkerne har dessuten med kamera for å dokumentere hvordan det seg ut under isen. Blant orangekledde folk i overlevingdrakter, stikker de seg ut i sine svarte utrustninger og omtales humoristisk som våre «men in black».

Vel nede på isen finner de ulike gruppene sine arbeidsområder, her på denne stasjonen er de delt i tre og hver gruppe har egen vakt. I tillegg holdes det kontinuerlig oppsyn fra brua ombord på Lance.

Hansker og ispigger

Overlevingsdrakt er påbudt ved arbeid på isen. Det er et ubekvemt plagg, men man vender seg til den etterhvert. Jeg har vært så heldig å få låne en drakt størrelse «medium», og den er svær! Inni har jeg ull i flere lag, men det er føttene som er det ømme punktet. Doble lag med ullsokker må det være, ellers blir beina fort kalde i de (for meg) alt for store støvlene som er del av drakten.

I sidelommene på ermene er det vanntette hansker og ispigger, hvis man skulle falle i havet og trenger å ake seg opp på isen igjen.

Smeltevannsdammer

Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt som leder havisforskerne på dette toktet, advarer meg mot smeltevannsdammene som er områder på isen der det har foregått smelting i løpet av den arktiske sommeren. Mange av dem er igjenfrosset og sees bare som mørkere områder. Men isen er tynnere enn ellers på flaket.

Disse dammene er i fokus for forskerne, de bidrar med sin mørkere overflate til hurtigere nedsmelting, og er del av de store prosessene som skjer i Arktis. ICE-toktet prøver å forstå de kreftene som er med på å styre nøkkelprosessene i Arktis. De ser også på samspillet mellom de ulike prosessene, variasjoner og (feedback-)effekter.

Mange store og ubesvarte spørsmål

Dykkerne er under ledelse av marinbiolog og seniorforsker Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt. De henter blant annet opp prøver ved hjelp av sugepumper og nett og registrerer forholdene under isen. Hva vil skje med de isavhengige artene og med de økologiske prosessene når sommerisen i Arktis stadig minsker? Det er ett av de store, ubesvarte spørsmålene. Mange av artene under isen samler store mengder fett og er næring for de høyerestående dyrene som lever i polare strøk.

Den økologiske balansen i disse sårbare områdene er viktig, og ingen vet helt hvilke konsekvenser et endret klima i disse områdene vil kunne få. Da Centre for Ice, Climate and Ecosystems, ICE-senteret, ble opprettet i Tromsø i fjor, var det blant anna for å forske på forholdene i polare områder som disse, der kunnskapen om de store prosessene ennå er for liten.

Samarbeid under isen i minusgrader

Når dykkerne har gjort sine marinbiologiske innsamlinger under isen, kommer dykkerne Peter Leopold og Haakon Hop over til havisgruppen for å delta i måling av lyset under isen. Havisforskerne har laget en oppmålingslinje på isflaket, boret hull i endene og stukket to lange påler ned gjennom isen slik at Hop har referansepunker når han skal måle lyset under isen. Det måles for hver meter på strekningen, samtidig som lysintensiteten på overflata av isflaket blir registrert.

Peter Leopold står på iskanten og holder den tynne sikkerhetslina ned til dykkeren. Vi kan høre lyden av Haakons pust og kommentarer på egen sender mens han er nede i dypet. Jeg vet at dykkerne er godt isolerte i sine avanserte drakter. Men det ser iskaldt ut når de hopper i havet mellom isflakene og gjør seg klare til å gå ned i det minus 1.6 grader kalde vannet. Jeg trodde tidligere at frysepunktet var på null grader, men i salt sjøvann er det altså enda lavere. Huttetu.

Avansert og variert prøvetaking

Når jeg kommer ombord etter timer på isen med forskerne, kikker jeg på planen over prøver som blir gjort under dette store ICE-toktet. Det er ei lang liste.

Fra Rijpfjorden og tvers over kontinentalsokkelen fram til det store havdypet i Polhavet blir det hentet prøver av planteplankton, dyreplankton og havbunnsarter. På isstasjonene leter man etter isalger, isamfipoder og polartorsk, hvis det finnes. Det gjøres målinger i sjøvannet av fysiske størrelser som strøm, turbulens, saltholdighet og temperaturer. Her ser man etter næringsstoffer, det måles fettinnhold i dyreplankton og klorofyllnivå fra planteplankton. Det registreres lys, istykkelse og isstrukturer - og her gjøres akustiske/lyd målinger. Det drives kontinuerlig filtrering av vannprøver, vasking og fiksering av materiale som studeres på lab'en ombord og som skal under lupen når toktet er ferdig.

Jeg har sikkert ikke fått med meg alt. Men jeg vet at det jobbes med de mange og store prosessene som skjer i Arktis. Hensikten er å sammenstille resultater fra de ulike faggruppene for å få større forståelse av de store sammenhengene. Derfor er data fra ICE-toktet ombord på Lance viktige for oss alle.