Hopp til innhold

Hemmeligheten bak Roald Amundsen suksess

Takket være kunnskap fra inuittene vant Roald Amundsen blant annet kappløpet mot Sørpolen.

Amundsen med inuitter ombord i Gjøa

Her er Amundsen ombord i polarskuta «Gjøa» sammen med besøkende inuitter. De ble behandlet med stor respekt.

Foto: Fra Amundsens Gjøaekspedisjon, Kulturhistorisk museum

Da Roald Amundsen og polarskuta «Gjøa» ankret opp på det stedet som seinere ble kalt Gjøahavn, kom inuittene fra områdene rundt og byttet til seg kniver, nåler og annet som de trengte.

Inuitter foran polarskuta Gjøa

Netsilik-inuittene samlet seg i området rundt polarskuta «Gjøa» og byttet til seg nyttige ting fra Amundsen-ekspedisjonen.

Foto: Roald Amundsen, Kulturhistorisk museum

Som byttemiddel hadde inuittene skinn og klær. Etter hvert ble urinnvånerne nord i Canada Roald Amundsens læremestre.

– Det er internasjonalt kjent at han var en perfeksjonist med stor kunnskap om arktisk overlevelse. Dette er kunnskap han blant annet tilegnet seg fra «selfolket,» netsilik-inuittene i det nordlige Canada, sier polarhistoriker Harald Dag Jølle på Norsk Polarinstitutt.

Sammen med Vegard Ulvang og utforsker Jan Fasting, har Jølle krysset Nordvestpassasjen med skiseil.

Lærte opp Amundsen

Turkameratene mener Amundsen kan takke oppholdet blant inuittene for mye av suksessen sin. Under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen i 1903–06 tilbrakte Amundsen og hans mannskap to år i området.

Inuittene lærte bort sin kunnskap om fangst og fiske, påkledning og hundekjøring. Slik hadde de overlevd som folk under ekstrem kulde i tusenvis av år.

– Amundsen behandlet vårt folk med stor respekt, sier en av innbyggerne i det nåværende Gjøahavn, Allen Kalut.

– He was a good guy, fortsetter han.

Ulvang og inuitten Kalak i Nordvestpassasjen

Vegard Ulvang kler seg gjerne i inuittenes tradisjonelle skinnklær. Her sammen med Allen Kalut i Gjøahavn.

Foto: Ekspedisjonsfoto Ulvang/Jølle/Fasting

En unik samling

Amundsen dokumenterte inuittenes ekspertise. Han tok hjem om lag 1 200 gjenstander, disse utgjør trolig verdens mest verdifulle samling fra netsilik-folket. Store deler av den befinner seg fortsatt på Kulturhistorisk museum i Oslo, og viser hvordan inuittene håndterte kalde, arktiske forhold.

– Det finnes ikke tilsvarende noe annet sted i verden. Denne samlingen er genuin, sier stipendiat Tone Wang ved museet.

Kamikker, inuittisk footøy

Tradisjonelle kamikker, fottøy brukt av inuittene i det nordlige Canada.

Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum, UiO

Amundsen samlet konsentrert og systematisk, og tok ofte med flere ulike eksemplarer av hver gjenstand.

I to år studerte han fangst og fiske, bekledning, transport og hundekjøring. Og da Amundsen fem år seinere la ut på turen mor Sørpolen, var det med klær av skinn, og 52 trekkhunder.

I Amundsens fotspor med skaller

Da Ulvang, Jølle og Fasting nådde Gjøahavn etter en iskald skiseilas gjennom deler av Nordvestpassasjen, var det Ulvangs samiske skaller som vakte mest oppsikt blant dagens innbyggere.

– Så fine caribou boots du har, sa folk, og roste skallene av reinskinn.

Inuittenes tradisjonelle fottøy er også laget av skinn, men uten den karakteristiske tuppen som det tradisjonelle samiske fottøyet har.

– Tuppen på skallene kommer av at samene gikk på ski og måtte feste bindingene, forklarte Ulvang sine nye bekjentskaper i Nord-Canada.

Selv roste han sine skaller med sennagress etter turen der både han og hans to følgesvenner frøs mye på beina.

Vegard Ulvang og turkameratene Jan Fasting og Harald Dag Jølle drar med skiseil gjennom Arktis for å gjenoppta norsk polarhistorie og komme nærmere folkene som bærer arven etter Roald Amundsen. 
Målet er Gjøahavn, byen hvor Amundsen overvintret i to år. Men nå har de gått seg fast, og i verste fall må de avbryte hele ekspedisjonen. Klarer de å leve opp til de norske polarheltene, og komme seg videre på tross av alle odds? (3:3)

Flere nyheter fra Troms og Finnmark