Da Roald Amundsen og polarskuta «Gjøa» ankret opp på det stedet som seinere ble kalt Gjøahavn, kom inuittene fra områdene rundt og byttet til seg kniver, nåler og annet som de trengte.
Som byttemiddel hadde inuittene skinn og klær. Etter hvert ble urinnvånerne nord i Canada Roald Amundsens læremestre.
– Det er internasjonalt kjent at han var en perfeksjonist med stor kunnskap om arktisk overlevelse. Dette er kunnskap han blant annet tilegnet seg fra «selfolket,» netsilik-inuittene i det nordlige Canada, sier polarhistoriker Harald Dag Jølle på Norsk Polarinstitutt.
Sammen med Vegard Ulvang og utforsker Jan Fasting, har Jølle krysset Nordvestpassasjen med skiseil.
Lærte opp Amundsen
Turkameratene mener Amundsen kan takke oppholdet blant inuittene for mye av suksessen sin. Under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen i 1903–06 tilbrakte Amundsen og hans mannskap to år i området.
Inuittene lærte bort sin kunnskap om fangst og fiske, påkledning og hundekjøring. Slik hadde de overlevd som folk under ekstrem kulde i tusenvis av år.
– Amundsen behandlet vårt folk med stor respekt, sier en av innbyggerne i det nåværende Gjøahavn, Allen Kalut.
– He was a good guy, fortsetter han.
En unik samling
Amundsen dokumenterte inuittenes ekspertise. Han tok hjem om lag 1 200 gjenstander, disse utgjør trolig verdens mest verdifulle samling fra netsilik-folket. Store deler av den befinner seg fortsatt på Kulturhistorisk museum i Oslo, og viser hvordan inuittene håndterte kalde, arktiske forhold.
– Det finnes ikke tilsvarende noe annet sted i verden. Denne samlingen er genuin, sier stipendiat Tone Wang ved museet.
Amundsen samlet konsentrert og systematisk, og tok ofte med flere ulike eksemplarer av hver gjenstand.
I to år studerte han fangst og fiske, bekledning, transport og hundekjøring. Og da Amundsen fem år seinere la ut på turen mor Sørpolen, var det med klær av skinn, og 52 trekkhunder.
I Amundsens fotspor med skaller
Da Ulvang, Jølle og Fasting nådde Gjøahavn etter en iskald skiseilas gjennom deler av Nordvestpassasjen, var det Ulvangs samiske skaller som vakte mest oppsikt blant dagens innbyggere.
– Så fine caribou boots du har, sa folk, og roste skallene av reinskinn.
Inuittenes tradisjonelle fottøy er også laget av skinn, men uten den karakteristiske tuppen som det tradisjonelle samiske fottøyet har.
– Tuppen på skallene kommer av at samene gikk på ski og måtte feste bindingene, forklarte Ulvang sine nye bekjentskaper i Nord-Canada.
- Les saken:
Selv roste han sine skaller med sennagress etter turen der både han og hans to følgesvenner frøs mye på beina.