NRK Meny
Normal

Vanja fortviler over nye regler for kontantstøtte: – Jeg føler meg urettferdig behandlet

Vanja Brox ønsket å motta kontantstøtte for å være hjemme med datteren. Det fikk hun ikke støtte til fordi mannen hennes ikke har vært medlem av folketrygden lenge nok.

Vanja Brox og familien

Vanja Brox og ektemannen Alaa Amar ble provoserte da de fikk høre om de nye reglene for kontantstøtte.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Det er urettferdig og provoserende at jeg blir fratatt muligheten til å få kontantstøtte og få kunne være hjemme med barnet mitt.

En lovendring sier at begge foreldre må ha minst fem års medlemskap i folketrygden for at den som er hjemme med barnet skal kunne motta kontantstøtte. Regjeringen sier endringen er for å få flere innvandrere i jobb, og for at flere skal velge å ha barna i barnehage. Men for Vanja Brox, som er norsk statsborger og gift med en utenlandsk mann, oppleves de nye reglene som urettferdige.

– Jeg er jo født og oppvokst i Norge, og har betalt skatt i alle år. Jeg kan ikke forstå at jeg skal hindres i å motta kontantstøtte for å være hjemme med mitt barn kun fordi min mann er av utenlandsk opphav.

De nye reglene rammer både mor og far.

- Et paradoks

Familien i Tromsø ble sjokkerte da de fikk høre om den nye lovendringen. Vanja selv, er født og oppvokst i Norge og har norsk statsborgerskap. Vanjas mann, Alaa Amar har bodd i Norge siden september 2012, og har fått tilsagn om norsk statsborgerskap. Han snakker godt norsk, har norske venner og har hatt 100 prosent stilling omtrent siden han kom til landet, forteller Vanja.

Det er et paradoks at mannen min har bodd lenge nok til å få tilslag om norsk statsborgerskap, men samtidig så oppfyller han ikke kravene til å motta kontantstøtte. Man skulle tro at de reglene er litt mer samkjørte.

Skal styrke integreringen

Vanja sendte så inn en klage til barne- og likestillingsdepartementet. I svaret hun mottok fikk hun beskjed om at departementet ikke har mulighet til å gjøre unntak fra den nye bestemmelsen. Og at begrunnelsen for innføringen av botidskravet er at den vil styrke integreringen av foreldre og barn med innvandrerbakgrunn. Vanja ble umiddelbart provosert når hun så begrunnelsen.

– Hvorfor skal jeg bli bedre integrert i Norge? Jeg er jo født og oppvokst her, og det var jeg som ønsket å være hjemme med datteren min.

Vanja Brox

- Jeg kan ikke forstå at jeg skal hindres i å motta kontantstøtte for å være hjemme med mitt barn kun fordi min mann er av utenlandsk opphav, sier Vanja Brox.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Statssekretær i barne og likestillingsdepartementet, Kai Morten Terning sier til NRK at de var klar over at den nye lovendringen også kunne ramme nordmenn, men at målet om bedre integrering ble vektlagt mest da endringen ble foreslått.

– For oss er det viktig at barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage og at foreldrene med innvandrerbakgrunn kommer seg ut i arbeidslivet.

Hvorfor er det ikke mulig å klage på vedtaket man får?

– Det er en absolutt regel om at man må ha fem års botidskrav for begge foreldrene, og da kan vi ikke ha klageadgang på det. Men vi kommer til å evaluere lovendringen etter et år.

Selv om det i Vanjas tilfelle ikke fikk større konsekvenser enn økonomisk tap de to månedene avslaget gjaldt, blir hun frustrert fordi hun mener det er en prinsippsak.

Det en prinsippsak. Det burde blitt tatt høyde for de tilfellene hvor norske kvinner er gift med utenlandske menn. Det må være mulig å se på familien som en helhet.

Mange henvendelser

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) i familie- og kulturkomiteen forteller at de har mottatt mange henvendelser lik Vanjas situasjon.

– Vi synes det er veldig problematisk at en forelder som har betalt sin skatt i Norge i hele sitt yrkesliv nå skal bli frattat denne rettigheten fordi barnets andre forelder ikke har mer enn fem års botid i Norge, sier han.

Bekkevold forstår frustrasjonen denne lovendringen har skapt. Han sier KrF ønsker å vrake ordningen, og erstatte den med en ny.

– Når denne saken ble behandlet i stortinget, fremmet vi et alternativt forslag som innebærer at dersom man har mindre enn tre års botid i Norge, kan man motta kontantstøtte forutsatt at man går på norskopplæring. Forslaget ble nedstemt, men vi vil prøve å fremme det på nytt.