Utsetter du? Da øker faren for angst og depresjon

I stedet for å gå på med krum hals, velger noen å utsette. Det kan være behagelig på kort sikt, men på lengre sikt øker stresset.

– Hvis man utsetter for mye, og særlig viktige ting, så vil du få mindre tid, og da kommer det i bakleksa, sier Frode Svartdal ved UiT–Norges arktiske universitet, til NRK.

Han fortsetter:

– Du får en mye mer stressende situasjon, og så dukker de topp tanker, som «går dette bra?». Man får bekymringer, og etter hvert begynner man å tvile på egen mestringsfølelse.

Underbygger annen forskning

Dette fører til mer depressive tanker rundt studiesituasjonen, og det er nettopp studenter forskerne har sett på. Norske og internasjonale data viser at halvparten av studenter utsetter gjøremål for ofte.

Og det er vitenskapelig bevist at det er i Nord-Norge de utsetter mest.

• LES: Studentene i Nord-Norge er i landstoppen på å utsette gjøremål

Svartdal, som er professor ved Institutt for psykologi, leder en redaksjonsgruppe, og arbeider med ledende forskere på feltet, i Canada, Tyskland, Nederland og Sverige.

Svartdal undersøker at det de norske forskerne har kommet frem til ikke er nytt, men at det underbygger den internasjonale forskningen.

I flere forskningsartikler har forskerne sett nærmere på prokrastinering, også kalt utsettelsesatferd, og relasjonen til psykiske plager blant norske studenter, skriver UiT.

Gjennom omtrent fem år har opp til 6000 norske studenter svart. Det har vært brukt spørreskjemaer, og mange av studentene er blitt intervjuet.

– Det vi har sett med norske studenter er at de som utsetter skårer høyere på tester for depresjonstendens, angst og redusert mestringsfølelse, sier Svartdal.

Etterlyser mer kunnskap

I forskningen heter det at prokrastinering ikke har noe med evner eller intelligens hos studenten å gjøre. Man at man ikke har gode nok studieferdigheter kan være utslagsgivende.

– Kan dette gjelde andre enn bare studenter?

– Til en viss grad, men det vi ser er at studenter er mye mer utsatt. Det er et spesielt studentproblem, og kalles også «student syndrome», sier Svartdal.

– Hva kan man gjøre for å unngå å utsette og risikere depresjon?

– Det enkleste og viktigste er at man tenker over situasjonen sin og planlegger litt, prioriterer riktig og jobber litt planmessig for det man skal gjøre når man tar eksamen, slik at man ikke kommer i bakleksa, sier Svartdal.

Han sier også at mer kunnskap hos studentene om prokrastinering kan forebygge og redusere problemet.

Bakgrunnen for å se på relasjonen mellom prokrastinering og psykiske problemer, er at hver femte student rapporterer alvorlige psykiske plager. I tillegg viste Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016 at kun 40 prosent av bachelorstudenter fullfører på normert tid, skriver UiT.