Etter avgang fra Longyearbyen tar det tre timer før skroget til det norske forskningsskipet skimtes gjennom helikoptervinduet. I fire måneder har det drevet rundt i området nord for Svalbard, et område som beskrives som inngangsporten til Polhavet.
- Les også:
Om bord på skipet gjør et tjuetalls forskere fra nesten like mange land det de kan for å samle data fra det kalde isteppet. Informasjonen skal gi bedre innsikt i hvordan klimaet utvikler seg.
Varselskudd
Men mørketiden og sultne isbjørner har gjort arbeidet utfordrende.
– Ved ett tilfelle oppdaget vi bjørn i lyskjeglen fra båten, kun 50 meter fra en gruppe forskere som var ute på isen. Vi skjøt varselskudd, og bjørnen forsvant, men slike episoder gjør at verdifull tid går bort, sier Harald Steen. Han leder ICE, Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystemer.
Når ikke luskende isbjørn skaper problemer, byr naturen innimellom på andre utfordringer.
– En periode i vinter hadde vi under 40 minusgrader. Da knakk alt av ledninger, og vinsjen vi bruker for å heise ting ned på isen, sluttet å virke. Det endte med at vi ikke rørte noe som helst av utstyret, sier Steen til NTB.
- Les også:
Tidlig i ekspedisjonen gjorde også forskningsobjektet, isen, livet surt for forskerne. Like etter at «Lance» var frosset fast for vinteren, snudde vinden og sendte skipet ut i åpent hav. Dermed tapte forskerne mer verdifull tid.
Har unikt materiale
– Likevel har ekspedisjonen vært vellykket hittil. Vi er jo på et komplisert sted på kloden hvor ting aldri går som du tror. Men vi sitter nå med unike observasjoner av energibalansen i området, sier Steen.
Hensikten med ekspedisjonen er å studere isen som dannes om vinteren og så følge den rundt i Polhavet fram til de milde sommermånedene.
Hvor mye av isen som da faktisk smelter, og hvor mye som overlever og blir flerårsis, kan gi forskerne viktig innsikt i hvordan klimaet på kloden vil utvikle seg.
– Dagens klimamodeller henger ikke med på issmeltingen. Det går mye fortere enn vi klarer å forutsi, sier Steen.
- Les også:
Rekordlite is
Siden målingene begynte, har det aldri vært mindre vinteris i Polhavet enn i år.
Forskerne prøver å finne ut hvilken rolle det varme vannet fra Atlanterhavet har i å fremskynde denne prosessen.
Isen i Polhavet er viktig fordi den fungerer som en varmeparaply for jorda og sender mye av varmen fra sola tilbake, ut i verdensrommet. Når paraplyen blir mindre, blir mer av varmen tatt opp i havet. Det gir varmere klima, villere stormer og mindre tumleplass for isbjørnen.
Onsdag denne uken kommer kronprinsparet og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til «Lance» for å lære mer om klimaforskning og hvordan forskerne jobber.