NRK Meny
Normal

Unike målinger og ny teknologi

NRKs Sylvi Inez Liljegren blogger fra forskningstokt i isødet.

Forskningstokt

Ingeniør Tor Ivan Karlsen ved Norsk Polarinstitutt har årelang erfaring med å håndtere CTD'en som er et viktig hjelpemiddel i all havforskning.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Det er midnatt. Det første ICE-toktet til Nordaustlandet på Svalbard er omsider framme ved bestemmelsesstedet etter halvannet døgn i sjøen. 19 forskere har nådd sitt første mål, og bare minutter etter at vi har ankommet stedet som toktleder Nalan Koc har utpekt som stasjon nummer 1, er utstyr på vei ned i havet.

Det er lavt skydekke og gråvær i Rijpfjorden på 80 grader nord. Temperaturen er like over null. Det er knapt is å se så lang øyet kan nå. Isforskerne må vente, mens gruppene som jobber med havmålinger og biologiske prosesser er i hektisk aktivitet.

Etter 31 timers ventetid på turen nordover, er stemningen til å ta og føle på. ICE-toktets målsetning er å levere ferske, unike data om situasjonen i området. De første syv stasjonene for prøvetaking befinner seg inne i Rijpfjorden, siden skal vi legge kursen nordover og inn isen.

Vannprøver og levende liv

Det skal tas en rekke prøver, de enkleste prøvene av overflatevann blir hentet opp med bøtter firt ned fra ripa. Så filtreres vannet og alt av mikroskopiske småplanter og dyr samles i fine filtre for seinere analyse.

Forskningstokt

Sigrid Øygarden heller de første vannprøvene av overflatevann.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Det er både dyreplankton (fyto-) og planteplankton (zoo-) i vannmassene, og både sammensetning og artsbestemmelse er viktig. På den måten kan forskerne si noe om næringsomsetningen i havet nå tidlig på høsten.

En del av materialet fikseres i bokser med havvann for seinere analyser på lab'en. Men akkurat nå er det innsamling og filtrering som står i fokus hos biologene.

Forskningstokt

Det finmaskede nettet fanger opp alle små organismer fra vannprøvene.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Bevegelser i havet

Langt større spenning knytter det seg til turbulensmåleren som skal slippes ned i havdypet. Hovedmotoren på forskningsfartøyet «Lance» må slås av, så slippes den avlange sonden i havet.

Forskerne Arild Sundfjord og Sönke Maus er bleke av spenning og følger bevegelsene mens instrumentet synker i fritt fall mot bunnen. Øynene er limt til dataskjermen inne på det trange laboratoriet og toktleder Nalan Koc følger spent med.

– Det vi gjør under dette toktet er unike målinger, og mange av forskerne bruker utstyr med ny teknologi som det knytter seg stor spenning til, sier Koc som er leder for det nye ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt.

Forskningstok

ICE-senterets leder Nalan Koc og havisforsker Sönke Maus fra Universitetet i Bergen sjekker status på turbulensmåleren.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Turbulensmåleren viser oss bevegelsene nede i havdypet, den måler temperatur, saltholdighet og nitrogeninnhold i de ulike sjiktene. Til sammen kan disse dataene brukes til å beregne transport av næring til planteveksten i øvre sjikt av havet, eller til primærproduksjonen, som forskerne kaller det.

Arild Sundfjord er havforsker ved Norsk Polarinstitutt og nesten ekstatisk.

– Turbulensmåleren brukes til å beregne varmetransporten i havet, og den måler med en enorm presisjon. Den fungerer perfekt etter den lange reisa og var det aller første instrumentet som kom i havet her i Rijpfjorden, understreker han med stor entusiasme.

Jeg merker meg at innsatsviljen er på topp.

Forskningstokt

Havforsker Arild Sundfjord er entusiastisk når det gjelder sin nyeste turbulensmåler.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Nattskift

Klokka har forlengst passert ett. Ingen enser at det er langt over midnatt.

Her heves og senkes CTD'en i havet, her bæres vann, fylles i flasker, filtreres og settes til oppbevaring. Den lange reisa har satt utålmodigheten på prøve og jeg merker den intense energien på dekk, folk er lykkelige over å være i gang. Fra nå av går tidssansen i oppløsning for mange, her jobbes døgnet på tamp og man hviler og spiser innimellom stasjoner og målinger. Hvis man har tid.

Trass i gråvær og tåke er det lyst hele døgnet, noe som får oss til å miste tidsfølelsen.

Forskningstokt

Forskningsfartøyet «Lance» er på plass i Rijpfjorden på Nordaustlandet der det første store ICE-toktet i Arktis nå er i gang

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Havforskernes viktigste hjelpemiddel

Den svære CTD-måleren gjøres klar igjen. En samling avlange flasker knytta opp til mye avansert teknologi slippes ned i havet. C står for konduktivitet eller ledningsevne, T for temperatur og D for depth eller dybde.

Når CTD'en er kommet til en viss dybde, lukkes de lange flaskene og vannmassene fra denne spesifikke havdybden hentes opp i dagen. Det hentes opp vann fra 5, 10 og 25 meter for å se etter klorofyll og plantevekst, og fra 50 og 100 meter, samt fra bunnivå for vannprøver til forskjellige analyser.

Klokka 03.35 er arbeidet på stasjon 1 ferdig og «Lance» går videre til neste område.

Jeg stuper i køya. Det har vært en lang dag og flere hundre bilder må lastes inn på pc-en før jeg sovner. Halv åtte er det frokost, og så er det rett på helikopterdekket for sikkerhetsgjennomgang.

Jeg skal selvfølgelig stille i køen blant de interesserte som gjerne tar en tur dersom det skulle være et ledig sete på en av turene. Og da må sikkerhetsrutinene være på plass. Men først må jeg sove noen timer.