NRK Meny
Normal

Reiseglade steinaldermennesker

Nordmenn var reiseglad også i steinalderen. Det viser unike funn arkeologer har gjort i Tromsø.

Utgravning på Tønsnes

Hvert enkelt funn får en gul pinne, slik at vi kan se spredningen av funn, sier feltleder Ragnhild Nergård.

Ingrid Sommerseth

Prosjektleder for Tromsø museum, Ingrid Sommerseth.

Foto: Dan Henrik Klausen

At nordmenn er reiseglad går langt tilbake i tid. Nærmere bestemt hele 8.000 år. Unike funn som arkeologer ved Tromsø museum har gjort viser at folk i steinalderen hadde forbindelse helt sør til de baltiske landene.

Det børstes og graves i jorda på Tønsnes i Tromsø. Her har arkeologene ved Tromsø Museum tilbrakt somrene de fem siste årene, på spor etter de første tromsøværingene.

Redskap og materialer som kan knyttes til jakt vitner om at steinaldermenneskene var et reisevant folkeslag. Mer reisevant en forskerne tidligere har trodd, forteller prosjektleder Ingrid Sommerseth.

– Skiferen er et råstoff som starter i Finnmark og nedover til Trøndelag. Det råstoffet har de hentet der ute. Vi ser at det er eksportert over større områder ned mot Sør-Sverige også, sier Sommerseth.

– De har vært veldig mobil

Størst er overraskelsen over funnet av en ravperle som viser forbindelse mellom Nord-Norge og de baltiske landene. Det som i dag er Estland, Latvia og Litauen.

– De har vært veldig mobil. Kanskje har det vært noen spesialister som har vært ekstra god på reise. Eller så har hele familien tatt seg sommerferie sørpå, ler Sommerseth.

Ravperle

Ravperle viser forbindelse mellom Nord-Norge og de baltiske landene.

Utgravningsfeltet i Tønsvika ser ut som et oppgravd jorde. Rundt omkring står små gule flagg som markerer funn. Feltleder Ragnhild Nergård forteller hvordan arkeologene systematisk har gått frem i feltet.

– Nå har vi avtorvet hele området. Vi har gått over med maskin med krafse. Så renser vi opp hele området så vi får frem steinen godt. Så får vi også frem eventuelle konstellasjoner med funn, sier Nergård.

Ti tusen år gamle

I løpet av utgravingene på Tønsnes har man påvist boplasser fra tidlig steinalder. Altså rundt ti tusen år. Dette er unike funn i Nord-Europeisk sammenheng. Nå skal disse samles for å kunne fortelle mer om den nordiske historien.

– Nå har vi gravd i mange sesonger her på Tønsnes. Nå kan vi følge den boken fra ti tusen år frem til Kristi fødsel. Vi kan bla ark for ark nå. Vi får en kontinuitet i historien som vil være viktig for å tolke steinalderen i nordområdene, sier Sommerseth.

Når sommer Sommerseth og arkeologene i år pakker sammen redskapene, skal området på Tønsnes bli ny nasjonalhavn. Kanskje blir det en ny storhetstid for området.

– På en side kan man si at de fine naturområdene på Tønsnes blir bygd om til en storhavn. Men på en annen siden så føyer det seg inn i historien til området som en møteplass, sier hun.

Pilspiss

Dette har sannsynligvis vært en øks for flere tusen år siden.

Foto: Dan Henrik Klausen/NRK