– Livsvilkårene endres raskt og brutalt

– Vegetasjonen i nord er tilpasset et lavt innhold av nitrogen og stabile vintere. Da blir den ekstra sårbar når det blir for store variasjoner i temperaturene og en stadig høyere forekomst av nitrogen i naturen, sier Jarle Werner Bjerke, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

• Les også: Her bygger de «regnskog»
  

Han leder forskningsprosjektet WINNIT, som prøver å se på hvordan kraftige varmebølger om vinteren og økt mengde nitrogen vil påvirke naturen.

– Slike varmebølger oppleves som ekstreme, fordi de raskt og brutalt endrer livsvilkårene for vintertilpassede arter og økosystemer, sier Bjerke i en artikkel på Biforsk sine nettsider.

Unikt prosjekt

Tidligere har det blitt gjort separate forsøk på hvordan vegetasjon preges av høyere temperaturer om vinteren og hvordan økt nitrogenforurensing påvirker naturen. Forsøket ved NINA er det første som kombinerer disse to faktorene.

– Vi ønsker å gjøre dette fordi vi ser på økte temperaturer og økt nitrogenforurensing som de to faktorene som vil øke mest i tiden fremover. Det unike med dette prosjektet er at vi ser på de to faktorene sammen, og hvordan de påvirker hverandre, sier Bjerke.

• Les også: – Det er på tide at biltrafikken får svi
• Les også: Oslo Ap vil forby bensin- og dieselbiler

Forskerne er rimelig sikre på at resultatene fra forsøket vil vise at vegetasjonen trues av klimaendringene.

Se presentasjonen av prosjektet i denne videoen:

Mindre bær

– Noen arter er svært sårbare for slike mildværshendelser. Dersom temperaturene holdes høy kan det føre til at plantenes evne til å overleve vinteren blir svekket. De kan bli såpass skadet at de kan dø ut, sier seniorforsker Marit Jørgensen til Bioforsk sine nettsider.

Lyngplanter er de som er mest utsatte ved miljøforandringer. Ifølge Bjerke vil det blant annet føre til mindre bær.

– Samtidig vet vi at gress vokser mer når det er mer nitrogen i jordsmonnet og i lufta, så vi forventer å se at gresset tar over for lyngen på utsatte steder. Det kan igjen få positive konsekvenser for dyr, som oftest liker gress bedre enn lyng, sier han.

Forskerne er nå ferdig med de første vinterforsøkene. Om tre år vil de forhåpentligvis ha de første resultatene klare.