Normal

Ungdom satser på grønne næringer

For noen år siden sto naturbrukslinjene i fare for å bli lagt ned. Nå ser både skolene og næringene en gledelig vekst i antall elever.

Fargerikt

Avdelingsleder Randi Moen er fornøyd med mange søkere til både grønn og blå linje på Senja videregående skole. Her i lag med elevene Marie Nystad og Frøya Hay.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Jeg har prøvd meg på Finnmarken med juksa. Det likte jeg, så jeg kommer til å satse på kystfiske, sier Tage Hemmingsen på Senja videregående skole.

Oda Kristiane Akselsen på grønn linje trives best ute og i lag med hester.

– I stedet for å gå tre år studiespesialisering, vil jeg få mer ut av dagene med å gå her, sier hun.

Opplevelser

Marte Stagrum Enoksen og Oda Kristiane Akselsen stortrives på Senja videregående skole på Gibostad. Her i lag med vallaken Tengel.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Skulle legges ned

I november i 2013 sto det hester, sauer og ungdom i sluddet utenfor Fylkeshuset i Tromsø. De kjempet for at utdanningstilbudet deres skulle få leve videre.

Troms fylkeskommune måtte spare penger, og på grunn av få søkere planla den å legge ned hele naturbrukstilbudet på Skjervøy og de blå linjene på Gibostad. Også i Sogn og Fjordane sleit de med rekrutteringen.

Også i 2017 må fylkeskommunen i Troms fjerne flere videregående klasser, men naturbruk må øke kapasiteten. For skoleåret 2017/18 utvides naturbrukslinja på Senja fra 45 til 60 plasser.

– Søkertallene er de største noensinne, forteller avdelingsleder Randi Moen.

Blå linje

Rekrutteringsansvarlig Barbro Straumsnes i lag med elevene Vilde Nordgård og Tage Hemmingsen. Begge ungdommene ønsker seg en jobb i sjømatnæringen.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Mange muligheter

Skolen har de siste årene jobbet målrettet for å få flere elever. En egen rekrutteringsansvarlig, Barbro Straumsnes, har de også.

– Jeg reiser rundt på ungdomsskoler i hele Troms og prater om naturbruk. Mange blir overrasket over alle mulighetene som finnes her, sier hun.

Skolen har også åpne dører hvis ungdommer vil komme å hospitere hos dem.

Jevn økning i flere fag

Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at det er en økning i antall søkere til naturfagslinjene i hele landet.

Antall lever på naturbrukslinjene

Fag

Elever 2012/13

Elever 2014/15

Elever 2016/17

Prosentvis endring siden 2012/13

Naturbruk totalt

3 832

3 728

3 925

+ 2,4 prosent

VG2 Fikse og fangst

122

132

128

+ 5 prosent

VG3 Gartnernæring

23

23

16

- 31,5 prosent

VG3 Heste- og hoveslagerfag

406

361

293

- 27,9 prosent

VG3 Landbruk

373

339

419

+ 12,3 prosent

VG2 Landbruk og gartnernæring

612

635

648

+ 5,8 prosent

VG1 Naturbruk

1 912

1 820

1 989

+ 4 prosent

VG2 Reindrift

4

0

4

0 prosent

VG2 Skogbruk

81

79

75

- 18,7 prosent

VG2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag

204

198

166

- 18,7 prosent

VG3 Akvakultur

95

141

187

+ 96,8

Dette gleder Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge.

– Det er kjempeviktig med en slik vekst. Vi selger sjømat til utlandet, hvor etterspørselen er stor. Vi trenger hele tiden nye folk som kan noe om fiskeri og havbruk, men også om økonomi, miljø, biologi og sånne ting, sier han.

Universiteter og høyskoler har en økning i antall søkere på marine fag på over 50 prosent.

– Jeg tror en av årsakene til at flere velger blå utdanninger fordi de ønsker å jobbe med noe som har med natur å gjøre, og at de ønsker å jobbe ute, sier Kvistad.

Mange muligheter

Brita Skallerud

Brita Skallerud mener det er viktig å snakke positivt om bondeyrket for å rekruttere flere.

Foto: Norges Bondelag

Brita Skallerud, andrenestleder i Norsk Bondelag er også veldig fornøyd med utviklingen.

– Elevene ser at de kan få brukt flere sider av seg selv med naturbruksutdannignen. Som bonde er du nødt til å være økonom, daglig leder og mange andre ting, i tillegg kan en naturbruksutdanning i bunnen gi deg muligheter blant annet som lærer og forsker. Altfor mange har valgt teoretiske utdanninger ei stund. Vi mener det er et økt behov for folk som kan litt begge deler, sier hun.