Han mener varsellampene i Tromsø kommune burde blinket for lenge siden

Underslagssaken i Tromsø inneholder så mange faresignaler at kommuneledelsen burde reagert på et langt tidligere tidspunkt. Det mener både en korrupsjonsrådgiver og en gransker.

Erling Grimstad

Vide fullmakter, eneansvar og mangel på kontroll. Det er noen av indikatorene i mislighetssaker i kommuner, mener Erling Grimstad.

Foto: Arash A. Nejad / NTB scanpix

I Tromsø er en tidligere leder og en mellomleder i en omsorgsavdeling i kommunen siktet for grovt underslag. Begge er oppsagt av kommunen.

NRK kunne tidligere dokumentere at:

  • De to etter hvert fikk vide fullmakter i Tromsø kommune.
  • De attesterte og anviste egne regninger, i strid med kommunens regelverk.
  • De kjøpte dekk fra en leverandør som kommunen ikke hadde rammeavtale med.
  • De ga kontrakt til et Bodø-firma uten at det ble gjennomført anbudskonkurranse.
  • Det finnes ingen anbudsprotokoll som viser hvorfor nettopp denne leverandøren ble valgt, og om kommunen har betalt riktig pris.

I tillegg til at kommunen manglet kontroll, har det vært tette relasjoner blant ledere i Tromsø kommune.

Erling Grimstad i advokatfirmaet Grimstad mener dette er de mest vanlige faresignalene i norske kommuner. Han har lang erfaring med gransking av økonomisk kriminalitet og kritikkverdige forhold i kommunene.

– Forstår ikke faresignalene

– Det er veldig rart at slike indikasjoner ikke skaper reaksjoner som vekker mistanke om misligheter på et langt tidligere tidspunkt. Jeg tror det handler om at kommunens ledere ikke vet hva de skal se etter for å oppdage misligheter. At de ikke forstår signalene, at det handler om mangel på kunnskap, sier Grimstad.

Grimstad har lest NRK sin sak, men understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Han sier det er en grunn til at man har anbudsregler og habilitetsregler.

– Det er blant annet for å skape tillit til at det offentlige bruker pengene til fordel for fellesskapet. Det er for at offentlige midler skal brukes på en mest mulig effektiv måte, og for å unngå at fellesskapets midler havner i private lommebøker.

Han legger til at det ikke er feil å være inhabil, men det er viktig å si fra om inhabiliteten. På den måten kan man unngå at kommunale beslutninger gjøres av disse personene.

– Mange steder i landet er det stor risiko for at det blir tette relasjoner. Derfor er det viktig å passe på at habilitetsreglene blir overholdt. Det er selvsagt feil å bruke relasjoner til sin egen fordel, sier Grimstad.

Liten oppdagelsesrisiko

Det som ifølge Grimstad også går igjen i saker om mislighold i kommuner er:

  • Det er ofte personer med lang fartstid i kommunen som begår misligheter.
  • De har ofte hatt et eneansvar for områder de er spesialister på.
  • Oppdagelsesrisikoen når det gjelder økonomisk kriminalitet i kommuner, er lav.

– Opplevelsen av lav oppdagelsesrisiko er veldig viktig moment for å forstå hvordan noen velger å begå økonomisk kriminalitet i kommunen. De som kan systemet vet hvordan de skal sno seg, og har en større tendens til å unngå oppdagelse og finne måter å begå misligheter på, sier Grimstad.

Han sier de som begår misligheter gjerne sjekker ut hva som finnes av kontrollsystemer.

– Hvis den ansatte har god kontroll på hvilke tester som gjøres, så kan de lett vurdere hvordan de kan redusere risikoen for å bli oppdaget.

Bedre kontroll i privat sektor

I Tromsø har kontrollrutinene sviktet i flere ledd. Det er også en kjent problemstilling for Erling Grimstad. Han mener det ofte er stor forskjell på kontrollen i privat sektor og kommunal sektor. Eierne passer som regel bedre på pengene i privat sektor, hevder han.

– Hvis man for eksempel betaler til en mottaker som ikke er registrert som leverandør, skal det fanges opp av de kontrollene som bør være installert. Det finnes i dag mange IT-løsninger som fanger opp indikasjoner på økonomisk kriminalitet, for eksempel feilbetalinger.

Grimstad håper saken i Tromsø bidrar til at kommunen sjekker andre områder.

– Erfaringen fra andre saker er at hvis det først har skjedd misligheter på ett område, så er det dessverre veldig lett at det kan ha skjedd på andre områder.

Et alvorlig varsko

– Det er jo alvorlig at dette har kunnet pågå i lang tid uten at det er blitt fanget opp av internkontrollen i kommunen, og sånn sett viser det en slags svakhet i de interne rutinene. Dette burde vært oppdaget. I tillegg kan man jo stille spørsmål om bevisstheten og holdningene når det ser ut til at folk har kunne vært villig til å etablere en slags butikk i butikken. Det sier Tor Dølvik i Transparency International Norge.

Han er spesialrådgiver i en global organisasjon som skal motarbeide korrupsjon nasjonalt og internasjonalt. Underslagssaken i Tromsø har han kjennskap til gjennom mediedekningen.

Han mener, i likhet med Grimstad, at Tromsø kommune må få bedre rutiner og internkontroll. Underslagssaken som rulles opp er et alvorlig varsko, sier Dølvik.

– Et godt råd til kommunen er å ha dette jevnlig på dagsorden på interne møter. Og øverste nivå, bystyret må etterspørre informasjon om hva som gjøres for å forebygge og forhindre at slik ting som i Tromsø skjer. Det bør også lages rapporter og undersøkelser som blir lagt fram for politisk nivå til vurdering, og at man gjør risikoanalyser av utsatte prosesser.

Korrupsjonsrådgiveren sier det er en hel meny av forebyggende tiltak som kan brukes for å passe på at kommuner forvalter sine verdier på en ordentlig måte, slik at ingen kan utnytte posisjoner til å berike seg selv.

– Tromsø kommune har jo gjort en god del, men de har tydeligvis ikke fanget opp denne situasjonen, sier Tor Dølvik.

Kanskje varsellampene burde lyse

Kommunedirektør Britt Elin Steinveg

Kommunedirektør i Tromsø, Britt Elin Steinveg.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

– I etterpåklokskapens lys, er det naturlig at spørsmålet stilles: Burde varsellampene ha blinket før? Basert på det som har kommet frem i ettertid, stiller vi oss selv det samme spørsmålet. Det sier kommunedirektør Britt Elin Steinveg til NRK.

Hun legger til at kommunen har rutiner knyttet til habilitet, fullmakter, etiske retningslinjer, og jobber systematisk med opplæring i disse. Kommunen har i 2019 iverksatt tiltak for å bedre både opplæring, rutiner og internkontroll.

– Jeg kan love innbyggerne at dette er øverst på dagsorden hver eneste dag, sier den administrative lederen i Tromsø kommune.

Kontrollutvalget skal nå granske underslagssaken. Leder Hans Petter Kvaal sier man skal gjøre en fullstendig revisjon av saken og den kommunale enheten, som skal tilrettelegge for en meningsfull arbeidshverdag til personer som har ulike behov.