For landsdelen oppretta for 40 år siden et lignende politisk organ som ville ha oljeleting i nord.
På den tida fikk trolig tekster og musikk mot oljeboring i nord fra Nordnorsk visegruppe, Jack Berntsen, Ragnar Olsen og Halvdan Sivertsen større gjennomslag og betydning, enn endeløse uttalelser og resolusjoner fra Nord-Norsk Oljeråd som ble oppretta i 1974.
Rådgivende utvalg
Den første leder av nordnorsk oljeråd var fylkesordfører Arnulf Olsen fra Finnmark. De tre nordnorske fylkesutvalgene valgte hver tre representer. Oppgaven til rådet var å være et rådgivende organ for offentlige myndigheter, samordne nordnorske oljeinteresser og fungere som et bindeledd mellom Nord-Norge og de statlige myndigheter i oljespørsmål.
Dette var i en tid der oljevirksomheten var startet i Nordsjøen. Fra Nord-Norge ble det mast om at sokkelen nord for 62. breddegrad ble åpnet for leteboring.
Oljerådet jobbet aktivt med dette. En av de første sakene rådet fikk var å uttale seg om hvor hovedbasen nord for 62. breddegrad skulle være i Nord-Norge.
Valget falt på Harstad. Det skyldes at Harstad på den tida hadde hovedtyngden av verkstedindustrien i landsdelen.
Tromsø ble valgt bort, også fordi utbygginga av universitetet hadde startet. Den viktigste oppgaven til oljerådet var å få opptrappet letevirksomheten etter olje og gass utenfor Nord-Norge. Konkrete krav ble stilt til helårlig virksomhet.
Avmakt i oljerådet
I boka «Oljevirksomhetens inntog i nord» skriver Peter Arbo at Nord-norsk Oljeråd raskt ble preget av en økende avmakt. På alle møter i rådet ble det fremmet ønsker om en snarlig åpning for prøveboring i nord.
Men hver gang regjeringen meldte om utsettelser, ble dette støttet av rådet, der Arbeiderpartiet hadde flertall og utviste stor lojalitet overfor sine partifeller sentralt. Oljerådet beklaget også ved flere anledninger at det ikke ble informert og rådspurt.
Det var også strid internt i rådet, særlig om private oljeselskapers deltakelse i nord. De borgerlige representantene ivret sterkt for at det nordnorske oljeselskapet Norminol med hovedsete på Andenes med 6000 aksjonærer måtte få slippe til.
Høyre-mannen Petter Thomassen, som var medlem av Oljerådet, startet «Aksjonskomiteen for nordnorsk innflytelse på kort tid», som på kort tid samlet flere tusen underskrifter, skriver Arbo. Oljerådet «døde» i 1988. Landsdelsutvalget overtok rollen deres. Men dette rådet skulle være et konsensus organ - der alle skulle være enige.
Det gikk ikke.
Nord-Trøndelag ble også en del av LU. Det svekket trolig gjennomslagskrafta. Interessene spriket for mye. For to år siden forsvant også Landsdelsutvalget. Ingen har vel savnet dette utvalget siden nedleggelsen.
Det er fylkeskommunene i Nord-Norge som har vært viktige aktører i påvirkningsarbeidet for å få økt aktivitet og ringvirkninger. En av de viktigste sakene som politikere har stått sammen om, og fått gjennomslag for er at Statoil oppretter et driftssenter for deres aktivitet i nordområdene.
Her er makt og avgjørelser nå blitt flyttet fra Stjørdal/Stavanger til Medkila i Harstad. Det vil trolig ha stor betydning for landsdelen.
Interne strider
Men det har vært mange interne slåsskamper fylkene imellom. Motsetningene er store - også internt i fylkene.
Vi så det tydelig i Finnmark i diskusjonen om det bør bygges en rørledning for gass fra Barentshavet, eller om det burde skje en utvidelse av anlegget på Melkøya.
Her var frontene steile. Hammerfest sto mot Alta og Øst-Finnmark.
Utopi
Sentrale politikere sier de har et ønske om at landsdelen står mer samlet. Det tror vi er uhyre vanskelig å få til. Det er kanskje en utopi. Både politikere og næringslivet har sprikende interesser.
Det blir alles kamp mot alle.
Og oljeselskapene etablerer seg der de sjøl ønsker. Det gjør også leverandørindustrien.
Aker Solutions kom til Tromsø av egen fri vilje. Selskapet valgte den byen som passet best for dem. Det samme skjedde da Aibel etablerte seg i Harstad. Verdens største leverandør av undervannsinstallasjoner, Subsea 7 vil etablere seg i Tromsø, Harstad eller Bodø nå i vår.
Den avgjørelsen skjer på deres premisser, ikke eller press/ønsker fra politikere og diverse utvalg og råd.
«Tydelig nordnorsk stemme»
Den 5. april ble Nordnorsk Petroleumsråd etablert. Fylkesråden for næring i Troms, Willy Ørnebakk bruker store ord.
Han mener dette er en god nyhet for landsdelen, at dette skal bli en tydelig nordnorsk stemme i den nasjonale petroleumsdebatten.
Og det nye rådet består av de tre nordligste fylkeskommunene, samt tre kommuner fra hvert fylke. I Finnmark er det Hammerfest, Nordkapp og Sør-Varanger.
I Troms er foreløpig Harstad og Tromsø plukket ut.
Enige om noe
Så skal dette rådet sette seg ned og diskutere. De kan sikkert bli enige om behovet for å få mer tilgang på leteområder og økt beredskap, og et ønske om at det bygges flere rigger som kan brukes i nordområdene.
Dette blir trolig enstemmige vedtak. Men diskusjonen blir fortsatt stor om utbyggingsløsninger - og hvor arbeidsplasser kan bli etablert.
Vi ser det allerede i saka om utbygging av Skrugard/Havis i Barentshavet. Her mener kommunene i Sør-Troms at Harstad bør få driftsorganisasjonen. Dette er ikke kommunene i Finnmark enige i.
Hva vil Nordnorsk Petroleumsråd mene om et slikt brennbart tema? Her vil neppe det nye rådet snakke med «en tydelig nordnorsk stemme». Derfor kan det reises tvil om hvor stor gjennomslagskraft et slikt politisk organ vil få.
For i oljespørsmål er det staten og selskapene som bestemmer.
