NRK Meny
Normal

Tror terror kan gi økt helikopterberedskap

Terrorangrepene i Oslo og på Utøya kan gi økt fokus på helikopterberedskapen i Forsvaret, det mener stabssjef Jørn Øvervoll.

Video Helikopter Bardufoss

Flybasen i Bardufoss er en av to baser i Norge som har Luftforsvaret sine helikopter.

Foto: Nyhetsspiller

– Jeg tror i alle fall at terrorangrepet aktualiserer problemstillingen med beredskap, og kanskje kan det føre til at prosessen går fortere, sier stabssjef for avdeling 139 Luftving ved Bardufoss flystasjon, Jørn Øvervol

Etter at Luftforsvaret sendte helikopter til Afghanistan i 2008, har beredskapen i Norge blitt sterkt svekket.

Tidligere hadde basen døgnkontinuerlig sivil ambulanseberedskap, i tillegg til å ha helikopter stasjonert ved grensen.

– I dag har vi verken personell eller utstyr til å ha døgnkontinuerlig beredskap. Det har vi ikke hatt siden operasjonen i Afghanistan begynte, sier Øvervoll.

To timer utrykning

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli, tok det tre og en halv time før det første Bell 412-helikopteret fra Forsvaret av fra Rygge flybase. Da hadde det gått to timer fra den første forespørselen om helikopterstøtte kom til Forsvaret, det skriver Aftenposten.

Tre av Luftforsvarets 18 Bell-helikopter er til en hver tid på beredskap i Afghanistan. Det er også to team med pilot og tekniker som er stand by i Afghanistan. Helikoptrene her har en 15 minutters beredskap.

Luftforsvarets helikopter er fordelt mellom Rygge og Bardufoss, og begge flystasjonene har avgitt folk og helikopter til Afghanistan.

Mangler mannskap

Det største problemet for flybasen i Bardufoss er at det ikke er nok personell til å ha helikopter i beredskap.

– Mannskapene som er på jobb i Afghanistan får ikke mye tid i lufta der. Når de kommer hjem må de bruke tid på trening før de kan brukes i skarpe oppdrag, og de må også ha fri, sier Øvervoll.

På ettermiddag, kveld og helg er det ingen piloter og teknikere i beredskap i Bardufoss.

– Vi har folk som sitter klar til å ringe inn folk, men de er ikke pålagt å være tilgjengelige. Hvor lang tid det tar før de rykker ut, er avhengig av om de er hjemme, sier Øvervoll.

Sivil beredskap

Han mener Forsvarets helikopter er viktige i beredskapssammenheng. Både for forsvaret og for den sivile befolkningen.

– I perioder med mye skred har vi ofte behov for å rykke ut. Med de avstandene vi har i landsdelen blir vi også brukt til sivile oppdrag.

Øvervoll sier dette er noe flystasjonen ønsker, siden de da får god og relevant trening.

For å få opp beredskapen, må det flere piloter og teknikere til, og de vil det ta tid å ansette. Øvervoll håper likevel på at noe kan være på plass i år.

Bisto under terror

Også helikoptermannskapet i Bardufoss ble kalt inn da det smalt i Regjeringskvartalet.

– Med det samme det smalt, ble vi bedt om å gå i beredskap. Vi satte crewet her i stand by, sier Øvervoll.

Da beskjeden om å fly til Rygge kom klokka halv to på natta, dro tre Bell-helikopter og to Lynx med en gang. På Rygge var de i stand by, og ble ikke sendt til Oslo sentrum eller Utøya.