Forskere fra Norsk Polarinstitutt har i flere perioder jobbet på øya. Instituttet har hatt
forkningsstasjoner på øya i flere år, men stasjonene har blåst i stykker eller blitt tatt av ras og ødelagt, en etter en.
Raste ut i havet
I 2007 raste den forrige stasjonen ut i havet. Heldigvis var ingen forskere på stasjonen da
. Forholdene på øya er svært vanskelige, og det har ikke vært lett å bygge en stasjon som tåler de voldsomme vær- og naturforholdene.
Men i januar i år ble det bygget en ny stasjon. Den er konstruert og bygget på en måte som gjør at den tåler skikkelig dårlig vær.
De siste sju årene har forskningen på øya ligget nede, men i kveld kommer fem forskere fra polarinstituttet fram for å ta den nye stasjonen i besittelse. I to måneder skal de fem oppholde seg på Bouvetøya for å studere, og overvåke bestandene av pelssel, elefantsel og pingviner.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Nye muligheter
I 2008 var en forskergruppe innom øya, og da måtte de bo i telt. Å drive moderne forskning under så primitive forhold er ikke lett.
– Våre folk er tøffinger, men å bo månedvis i telt under slike klimatiske forhold, er ikke lett, sier seksjonsleder ved Norsk Poalrinstitutt, Kit Kovacs.
– Det er tusenvis av sel og andre dyr på stranda, som kan både bite og ta seg inn i teltene. Den nye stasjonen gir beskyttelse både mot dårlig vær og dyrelivet, og gjør feltoppholdet både bedre og mer effektivt, sier Kovacs.
Viktig forskning
Det er viktig for polarinstituttet å kunne gjennomføre undersøkelser på denne isolerte øya over tid. Ved å overvåke dyrelivet her, får en også kunnskap om bestanden av fisk og krill, noe som gir innsikt i situasjonen for det totale økosystemet i Antarktis.
– Den nye stasjonen er dimensjonert for å være i aktivitet i 20 år, selv om vind og skred nok vil gjøre den mindre stabil etter hvert, sier forskningslederen.
87 år i norsk eie
Den 1. desember i 1927 kom den norske «Norvegia»- ekspedisjonen til Bouvetøya.
Folkene plantet det norske flagget i bakken, og erklærte øya for norsk territorium. Dette er også den første dokumenterte ilandstigningen her noen sinne.
De bygget en liten hytte, der de kunne oppholde seg i tiden de drev vitenskapelige undersølelser på og rundt øya.
Nå, 87 år senere, skal en ny, moderne stasjon videreføre forsknings- og forvaltningsarbeidet på denne norske utposten, langt fra det meste.