Geolog Lars Harald Blikra.
Foto: Gunnar Sandvik / NRK– I Troms er det observert bevegelse i fjellet mange steder, flere enn i mange andre fylker i landet. Mange fjellsider i Kåfjord og Manndalen er i bevegelse, sier geolog og seksjonssjef for fjellskredovervåkingen i NVE, Lars Harald Blikra.
I Kåfjord i Troms er en gård ved foten av Oksfjellet i Kåfjorddalen evakuert på grunn av stor rasfare.
Et av fjellområdene som er i geologenes søkelys, ligger inne i Manndalen.
I tillegg er Nordnesfjellet under overvåkning. I verste fall kan 11 millioner kubikkmeter stein løsne fra fjellet. En rapport fra NGI, viser at et skred fra Nordnesfjellet kan skape en tsunami, som kan skylle opp 15 meter over havnivå, og utslette hele Lyngseidet sentrum.
Fra Oksfjellet anslår ekspertene at det vil løsne opp mot 12 000 kubikkmeter med stein.
Noruts grafikk viser rasfaren på fjellene i Troms.
Presise målemetoder
– De fleste ras kan vi forutse i god tid, dersom vi overvåker fjellet. I veldig bratte fjell, slik som Oksfjellet, kan et ras utvikle seg ganske fort, og det er ikke sikkert vi klarer å følge bevegelsen når det først tar av, sier Lars Harald Blikra.
NORUT utvikler teknikker for å kunne overvåke fjell slik at geologene blir i bedre stand til å følge med på flere fjellpartier. De bruker blant annet radarsatellitt, som måler avstander og forandringer i terrenget med en nøyaktighet på ned mot et par millimeter.
– Vi har mye jobb i Lyngen og Kåfjord. Der har vi funnet mange nye områder som vi ikke har vært klar over tidligere, sa seniorforsker i NORUT, Tom Rune Lauknes, da han var i Ettermiddagssendingen i NRK Troms i forbindelse med premieren på katastrofefilmen «Bølgen».
– Det er i mange situasjoner vanskelig å være sikker på at det kommer til å rase, men det er viktig å finne ut hvilke fjellparti som rører seg, og å finne ut hvilke fjell vi må passe ekstra på, sier Lauknes.
Flere grunner til rasfaren
Ifølge geolog Lars Harald Blikra er det flere ting som fører til rasfare i norske fjell.
- Da fjellene ble dannet, utviklet det seg svake soner i fjellene. Noen av dem ble også nedknust da fjellene ble dannet.
- Under istiden skar isen ut fjellene slik vi kjenner dem i dag. Hvis steinlagene ligger på en spesiell måte, kan utskjæringen ha økt faren for at steinmasser glir ut.
- Vann gir fjellene store utfordringer. Vann samler seg i sprekkene. Det kan for eksempel føre til at steinlagene glir lettere. Ved lave temperaturer kan vannet sprenge ut fjellmassene når det fryser. Når det da tiner igjen, kan fjellmassene løsne.
- Tyngdekraften er selve motoren i en fjellside, ved at den fører masse nedover. Særlig blir dette utslagsgivende i bratte fjell.
– Årsaken til at det er så mange fjell i bevegelse i Nord-Troms, er selvsagt at fjellene er ganske bratte der. I tillegg er det mye sprekker i fjellene, og om vinteren er det såpass jevne lave temperaturer at vannet i sprekkene fryser over lang tid, og sprenger på ganske effektivt, sier Blikra.
– Men det skal sies at vi har ganske stabile fjell i Norge, sammenlignet med andre deler av verden.
