2013 ble et svært vanskelig år for Troms Ap. Det startet med en opprivende strid om nominasjonen til stortingsvalglista i kjølvannet etter at Roger Ingebrigtsen trakk seg som kandidat. Mange reagerte på spillet som foregikk. Martin Henriksen opplevde at rekordmange strøk navnet hans på valglista.
To på Stortinget
Partiet klarte heller ikke det svært optimistiske målet fylkespartiet satte om å beholde tre stortingsrepresentanter – selv om antallet mandater i Troms ble redusert ved siste valg. Ap tapte også regjeringsmakta.
I Stoltenberg-regjeringa var det i løpet av åtte år ingen statsråder fra Troms. Det hadde vært ni statssekretærer og politiske rådgivere fra fylket. Seks av dem kom fra Troms Ap; Hans Kristian Amundsen, Berit Oskal Eira, Raimo Valle, Roger Ingebrigtsen, Roger Solheim og Martin Henriksen.
Selv om det samla sett var få fra fylket i regjeringsapparatet, mistet Troms Ap makt og innflytelse. Det var jo som venta ved et regjeringsskifte.
Kaos i fylkespolitikken
Mer overraskende var kaoset som oppsto i fylkespolitikken før jul. I 10 år hadde det vært et parlamentarisk system i fylkespolitikken med et fylkesråd. I løpet av alle disse ti åra hadde Troms Arbeiderparti hatt fylkesrådslederen. Flertallet har vært utgjort av ulke samarbeidskonstellasjoner med andre partier.
Folkelig oppgjør
De siste åra har Ap regjert sammen med Høyre og KrF. Den fylkeskommunale økonomien var anstrengt. Det var neppe mulig å innfri alle løfter om store utbygginger. Høyre satte inn Magnus Mæland som ny fylkesråd for utdanning. I løpet av få uker i jobben klarte han – og fylkesrådet – å skape et politisk rabalder. Forslag om dramatiske endringer av skolestruktur og store kutt, skapte et raseri og en oppstandelse. Det ble demonstrasjoner og et folkelig opprør.
Ledelsen i Troms Arbeiderparti støttet i stor grad forslagene som fylkesrådet hadde lagt fram.
Høyre snudde
Men så snudd Høyre, og dolket sine to fylkesråder Magnus Mæland og Terje Olsen i ryggen. Høyre kunne ikke godta helheten i budsjettet. Høyre ble lempet ut av fylkesrådet. Dermed hadde Ap og KrF ikke lenger flertall.
I mellomtida pågikk det et en skittentøyvask i Troms Arbeiderparti. Sentralt i striden sto fylkesrådsleder Pia Svensgaaard. Toneangivende arbeiderpartifolk som ordfører Marianne Bremnes i Harstad, ba Svensgaard gå av.
Iskalde forhold
Dette skapte iskalde forhold i Troms Ap. Tilliten mellom sentrale partifolk var borte. Ledelsen i fylkespartiet klarte ikke å løse konflikten. Resultatet ble jo at Svensgaard også gikk av som fylkesrådsleder i januar, og forlot Fylkeshuset. Men hun er jo innvalgt som fylkestingsrepresentant i denne perioden.
Sårene leget?
Vi vet ikke om alle sårene nå er leget. Men det er en enstemmig valgkomite som står bak forslaget om at Cecilie Myrseth bør bli ny fylkespartileder. Og hun var jo midt i bruduljene i striden om fylkesrådet før jul.
I dag er Troms Arbeiderparti i opposisjon i fylkespolitikk. Partiet skal nå starte arbeidet med et nytt fylkesprogram foran valget neste år. Spørsmålet blir hvor interessant det vil være å innta rolle i et forvaltningsnivå som sterke krefter på Stortinget vil ha fjernet forholdsvis raskt. Hvorfor bruke mye politisk energi på å kjempe for en fylkeskommune som har lav politisk legitimitet, og som er svært omstridt.
Brukbare tall på meningsmålinger
Nå viser meningsmålingene at Troms Arbeiderparti ligger brukbart an i oppslutning. Ei måling i Nordlys forleden gav partiet ei oppslutning på 36,4 prosent.
Dette vil nok oppildne utsendingene på fylkesårsmøtet. Medlemstallet skal også ta økt de siste par åra. Det vil nok nestleder Helga Pedersen legge vekt på i sin innledning lørdag. Vil hun der snakke om egen politikk, eller «sverte Solberg-regjeringa» som hun gjorde på et møte i Finnmark?
Satser på Tromsø og Lenvik
Spørsmålet blir nå hvordan det største partiet i Troms utnyttet mulighetene i en opposisjonstilværelse. Fylkespolitikken er nok ikke det viktigste satsingsområdet foran neste valg. Partiet ønsker seg tilbake til makt i både Tromsø og Lenvik. Der gjenstår det nok mye for å utvikle et godt nok program som appeller til velgerne, og at Troms Ap satser på kandidater som kan skape entusiasme blant nye velgergrupper.