NRK Meny
Normal

Tre av fire lusebehandlinger ble feilrapportert

Bare hver fjerde behandling med hydrogenperoksid i oppdrettsanlegg i Nord-Norge er rapportert inn riktig til overvåkningsnettstedet BarentsWatch.

Laks i mære på SalMar på Frøya i Trøndelag.

Bare hver fjerde behandling med hydrogenperoksid ble rapportert inn riktig i Nord-Norge.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Alf Sollund (t.h)

Seniorrådgiver Alf M. Sollund i BarentsWatch.

Foto: Laila Lanes / NRK

En gjennomgang NRK har gjennomført av medikamentbruken i havbruksnæringen i Nord-Norge viser at kun hver fjerde behandling er meldt inn til BarentsWatch på riktig måte. Resten er rapportert som «annet virkestoff».

Deler data med allmennheten

Seniorrådgiver Alf M. Sollund i BarentsWatch er ansvarlig for tilbudet.

– Det handler om å samle, dele og vise data knyttet til hav og sjø, sier Sollund.

Siden gir folk blant annet muligheten til å se hvordan oppdrettsnæringa takler lakselusproblemer. Hver uke merkes overskridelser av lusegrensen med rødt. Her føres også hvilke medikamenter næringa bruker mot lakselus.

Tre av fire behandlinger feilrapportert

Men en feil i innrapporteringen fra næringa har ført til at tre av fire behandlinger i Nord-Norge med hydrogenperoksid er rapportert som «annet virkestoff».

– I dette tilfellet har oppdretterne rapportert inn korrekte data, men de har et internt system som leverer data videre, og i dette systemet har det oppstått en feil. Så når oppdretterne har registrert sakene med hydrogenperoksid, så har det blitt levert inn som «annet virkestoff», sier Sollund.

Han sier de har reagert på mengden av stoff som ikke har blitt kategorisert, og at de tar denne feilen svært alvorlig. Han sier det er en stor ripe i lakken for BarentsWatch, som har som oppgave å gi befolkningen informasjon om blant annet bruken av hydrogenperoksid.

Feilen gjelder for hele landet, men NRK kjenner ikke til hele omfanget av feilrapporteringen utenfor Nord-Norge.

(Artikkelen fortsetter under)

Oddgeir Krag

Rekefisker Oddgeir Krag.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Kan være bevisst, men ingen bevis

– Hvor lenge har denne feilen eksistert?

– Så vidt vi kan se, så finner vi denne feilen helt tilbake til 2012.

Blant rekefiskere og kystfiskere har det vært snakket om denne feilen. De ble orientert om dette på et møte med Fiskeridirektoratet i vinter.

– Det er jo litt bekymringsfullt når man hører slikt. Vi tenker og prater litt om det. Det kan jo være bevisst, men vi har jo ingen bevis, sier rekefisker Oddgeir Krag.

Seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet sier at de har full kontroll over medikamentbruken. De får rapporter fra både oppdretterne, grossister og apoteker om bruk av medikamenter i næringen. Hun avviser at feilrapporteringen er gjort bevisst.

– Det tror jeg ikke det er grunn til å bekymre seg over. Vi har de rette tallene fra flere ulike kilder, sier Andersen.