De siste årene har grønlandsselen og vågehvalen i Barentshavet blitt tynnere, samtidig som torskebestanden har vokst til et rekordnivå.
– Det ser ut som torsken har klart seg rimelig bra selv om bestanden har blitt større de siste årene, mens både selen og hvalen har fått tynnere spekklag. De to sistnevnte artene er vesentlig større og mer mobile enn torsken, derfor skulle man tro at de hadde større mulighet til å flytte seg rundt og skaffe seg mat, sier Bjarte Bogstad, forsker ved Havforskningsintituttet, til NRK.no.
Han og kollegaene Harald Gjøsæter, Tore Haug og Ulf Lindstrøm har skrevet en kronikk om temaet på forskning.no i dag.
- Les også:
Tynnere spekklag
Spekklaget til sel og hval i våre farvann sier noe om dyrenes kondisjon. Ifølge forskerne fungerer spekket som energireserve og vern mot kulda. Havforskningsinstituttet har målt spekktykkelsen hos både grønlandssel og vågehval tatt i kommersiell fangst.
En av Barentshav-torskens fordeler i forhold til vågehvalen og grønlandsselen, er at torsken kan dykke helt ned til bunnen av havet for å finne mat.
Foto: Joachim S. MüllerDet viser at grønlandsselen i Østisen, drivisen sørøst i Barentshavet, var i god kondisjon i perioden 1992–2001.
Ved tilsvarende målinger i 2006 og 2011 hadde imidlertid spekklaget deres blitt betydelig tynnere.
Vågehvalens spekklag har minket i hele perioden fra 1993 til 2013, særlig fra 2011 til 2013. Torskebestandens utbredelse i Barentshavet har økt i nordlig og nordøstlig retning de siste årene, dermed overlapper utbredelsesområdene for torsk og vågehval betydelig i de sentrale og nordlige områdene av Barentshavet.
– Kunnskapen vår om beitevanene til torsk og vågehval gir gode indikasjoner på at de predatorene konkurrerer om både krill og lodde. Disse artene, i tillegg til grønlandsselen, har sammenfallende interesser i matveien. De høster av de samme bestandene, særlig av krill, lodde og polartorsk, heter det i kronikken.
- Les også:
Enkelte fortrinn for torsken
Forskerne peker på at torsken har åpenbare fortrinn i forhold til sel og hval i kampen om ressursene i Barentshavet.
– Mens grønlandssel og vågehval primært beiter på det de måtte finne i de øverste 100 meterne av vannsøyla, beiter torsken i stor grad også på det den kan finne på og nær bunnen. En viktig form for bestandsregulering hos torsk er at de også kan være kannibaler, altså spise sine egne rekrutter, sier Bogstad.
Ifølge forskerne kan slike forhold ha bidratt til at torsken relativt uproblematisk kombinerer tallrikhet og god kondisjon, mens sel og hval altså muligens må betale en energimessig pris for å ha en stor, konkurrerende torskebestand i matfatet.
– Mindre is i Barentshavet er også en faktor som muligens påvirker grønlandsselen. Det har tvunget selen til lengre transportetapper mellom yngleområdene i sør og beiteområdene i nord, og dermed økt energiforbruk.
Havforskingsinstituttets observasjoner viser at det har gått hurtig nedover med størrelsen på loddebestanden de siste to årene. Forskerne er fortsatt usikre på hvordan dette vil innvirke på konkurransen mellom torsken, vågehvalen og grønnlandsselen i Barentshavet.
