– Jeg var veldig politisk interessert, men det å være med i et ungdomsparti skjønte vi ikke vitsen med da jeg gikk på videregående. Min vennekrets og jeg kommenterte heller politikk fra utsiden, vi hadde ikke lyst å knytte oss til noe bestemt, forteller Fylkesnes.
Førstekandidaten for Troms SV sier at på den tiden ville det å velge et parti være en innrømmelse han ikke kunne stå for, han ville være fri.
Men så begynte han på Universitetet i Tromsø hvor han tok filosofi. En dag på røykerommet møtte han Lisa Hoen som satt i studentstyret og som var engasjert på venstresiden. Hun er i dag kultursjef i Tromsø kommune.
– Jeg synes de var så teite "de der studentpolitikerne", og jeg hadde typisk sånn utenfra og inn-blikk. Jeg kunne bare dundre løs med alle mine fordommer. Hun forsøkte å forsvare seg, men jeg gikk på med bred pensel.
Men så sa hun noe som sikkert har blitt sagt flere ganger, men akkurat da hun sa det den gangen gjorde det skikkelig inntrykk på Torgeir.
– Hun sa; "men du, når du har så mange meninger – hvorfor engasjerer du deg ikke da? Er du fornøyd med å bare sitte på utsiden og synes at alle er teite?".
Torgeir ble svar skyldig og ble invitert med til et møte. Han dro og merket kjapt at han ikke ville ha stempel som en «pratmaker» som mente masse uten å være villig til å ta steget.
– Slik begynte det.
– Tromsø er et sted i verden
Siden den gangen med studentpolitikk i mørk frakk og med fippskjegg har det ballet på seg for Torgeir Knag Fylkesnes. Fra kommunepolitikk til å være en av stortingsrepresentantene med mest taletid.
– Jeg tenker at jeg ble valgt inn for å peise på, så det gjør jeg. Jeg er glad i å prate, men sosialt tror jeg ikke at jeg er den som snakker mest. Men det er jo praten som er det viktigste verktøyet i politikken. Det er nok en yrkesskade. Yrkessjåfører får dårlige skuldre, mens politikere klarer ikke slutte å prate.
Drivkraften til Torgeir er det han liker å kalle det nordnorske prosjektet. Noe han føler ofte blir usynliggjort i det norske prosjektet.
– Det er en historie som er usynliggjort av mange politiske grunner. Alt fra forvaltning av naturressurser og det nordnorske perspektivet generelt, som jeg fortsatt mener er utvannet. Så jeg ble med for å se om man kunne endre på det.
Han er opptatt av at vi skal tenke at Tromsø er et sted i verden, og ikke bare i Troms.
– Jeg mener det er veldig viktig. Vi skal både ha nærheten til vår region, men det å ha den nærheten handler om å tenke utenfor.
– Det skal lukte fisk i byen
Førstekandidaten er lei av å se beslutninger bli tatt om Nord-Norge som han ikke mener er kloke for Nord-Norge.
– Jeg tror det er sånn det blir når du har de avstandene i Norge som vi faktisk har. Da er det vanskelig å fatte gode beslutninger i Oslo om Nord-Norge. Derfor mener jeg at vi må flytte mer makt, at Nord-Norge bør ha større beslutningsmyndighet over egen region.
Torgeir mener landsdelen er i stand til å ta det ansvaret, men han er klar på at da må vi bli flinkere til å ikke oppføre oss som kranglete naboer, der andres tap er andres seire.
– Vi må tenke større om Nord-Norge som region, og den tenkingen må begynne i Tromsø. Rausheten overfor egen landsdel må Tromsø ha, selv om vi da får kjeft. Vi må insistere på det.
Han er også veldig opptatt av at det skal lukte fisk i byen.
– Vi må skjønne hvor vi kommer fra og hva som kommer til å være vår fremtid. Vi kommer til å leve i en by som er nært knyttet til havet. Da må vi utruste våre utdanninger og forskning inn mot det, men også næring og kontakt med verden.
Torgeir Knag Fylkesnes har troen på at Tromsø kan være en av de viktigste havbyene i verden hvis vi virkelig vil det. Men han ønsker at vi slutter å bruke ord som nordområdene, Arktisk og Barents.
– Vi må si havet. Det kommer aldri til å endre navn eller aktualitet, det kommer til å være der alltid. Vi trenger derfor en ordentlig havstrategi.
Bli bedre kjent med Torgeir Knag Fylkesnes gjennom bildealbumet:
Årene i Afrika forandret verdenssynet
Selv kaller Torgeir Knag Fylkenes seg for en kolossal tromsøpatriot, og i 2000 ble patriotismen mye større. Da flyttet nemlig foreldrene hjem til morens hjemby, Bergen. Som for så vidt også er forklaringen på den litt spesielle tromsødialekten til Torgeir.
– Det var ganske tøft da de flyttet til Bergen. Da jeg skulle dra hjem til Tromsø etter å ha bodd i Oslo hadde jeg plutselig ikke noe hjem å dra til. Jeg måtte bo hos kompiser, og det var akkurat som noen forsøkte å ta et sted bort fra meg. Det har gjort meg enda mer glad i det jeg kommer fra.
Selv om hjertet hører hjemme i Tromsø banker det også litt ekstra for Afrika. På 80-tallet bodde nemlig Torgeir i Botswana i to år med familien på grunn av bistandsarbeid.
– Det har vært helt avgjørende for hele familien, og det forandret hele verdenssynet. Da jeg kom tilbake til Tromsø synes jeg det var mye rasisme overalt. Jeg kom i konfrontasjoner med både lærere og medelever, som jeg har tenkt tilbake på nå – hadde ganske kunnskapsløse meninger. Det var ganske brått å komme tilbake og oppleve det.
Opplevelsen har også gjort at han alltid heier på afrikanske utøvere og lag under både VM og OL. Han har også vært tilbake flere ganger i ettertid og foreldrene har bodd der i flere omganger.
– Vi vender stadig tilbake til Afrika.
Opptatt av stjernehimmelen
Torgeir tror ikke det er noe særlig forskjell på han som politiker og som privatperson. Men han må innrømme at han holder litt igjen i politikken.
– Den grove humoren lar jeg for eksempel ikke komme til syne i Dagsnytt atten. Jeg fremstår nok som mye mer alvorlig enn jeg faktisk er. Jeg elsker «practical jokes» og jeg liker å bli lurt.
Og hvis han skulle holdt på med noe annet enn politikk så kunne han gjerne tenkt seg å være fisker eller lærer. Han har faktisk undervist i filosofi både på Cuba, i Canada, på Bali og i New York.
– Jeg hadde et liggende nattforedrag for studentene på Cuba, der vi lå på en strand og snakket om hvordan man i ulike tider har forholdt seg til himmelen.
Stjernehimmelen, verdensrommet og ny teknologi er nemlig noe som Torgeir er veldig opptatt av. Mye av fritiden går til det i tillegg til å se Game of Thrones.
– Jeg tror at vi på et eller annet tidspunkt må migrere fra denne planeten, hvis vi ikke bare skal si at dette skal være slutten og vår gravplass. Hvis vi vil videreføre må vi bevege oss videre.
Derfor er Torgeir Knag Fylkesnes også klar på at politikken må være forut, spesielt når det gjelder ny teknologi.
– Det blir som å ri et beist. Hvis man bare slipper det løst, så aner man ikke hva som skjer. Hvis man styret det kan det blir noe kjempebra.
