Devi Sharan Chamlagi tilbrakte det meste av bardommen i en flyktningleir i Nepal. Han og familien måtte flytte fra det lille kongedømmet Bhutan, ved foten av Himalaya på grunn av religiøs tilhørighet.
– Da jeg gikk på skolen i Nepal gjorde jeg det ganske bra, og jeg tenkte at jeg måtte prøve å få gode karakterer her og. Men å få A er jo ikke lett, så da jeg klarte det tenkte jeg at endelig kom drømmen min riktig ut, sier en svært fornøyd Devi Sharan Chamlagi.
For det er nettopp A han står igjen med, både i skriftlig og muntlig, etter å studert til sosionom og tatt en bachelor ved universitetets avdeling i Alta.
Og det etter bare seks år i Norge. Et land han kom til uten å kunne ett eneste ord av språket, og slett ikke følte seg komfortabel med klimaet.
Men god hjelp fra venner, lærere og familie gjorde at han fikk tatt utdanning.
Måtte starte på nytt
Selv om Devi jobbet som lærer mens han oppholdt seg i Nepal, måtte han starte helt på nytt da han og familien kom til Norge i 2008.
– Jeg tenkte: Må jeg starte helt på nytt? Er jeg et barn? Jeg ville jo inn i arbeidslivet, få meg hus og bil og leve et normalt liv, forteller han.
Men bhutaneseren satte seg på skolebenken selv om det var vanskelig. Det norske språket med sine særegne lyder var vanskelig. Men takket være sin mor som pushet på, så kom han seg videre.
Og han kastet seg uti det.
– Jeg liker å være ute med venner. Når man er ute og i aktivitet, så lærer man språket bedre, forteller han entusiastisk..
– Lært stoffet tre ganger
Devis lærer, Nina Hermansen sier hun er mektig imponert over hva han har fått til.
– Husk at han har tilegna seg stoffet ved å oversette det til sitt eget språk, så til engelsk og så tilbake til norsk igjen, så vi kan vel godt si han har lært pensum tre ganger, forteller hun.
– Dessuten var han veldig god til å stille spørsmål, sier hun.
Og selv mener Devi at man ikke må være redd for å stille spørsmål.
– Jeg tenkte hele tiden at hvis jeg prøver så klarer jeg, og så spør jeg, sier han.
Nå vil bhutaneseren gjerne hjelpe andre som kommer som fremmede til Norge.
– Og da tenker jeg på at fremmede må integreres, ikke bare assimileres (innlemme på storsamfunnets premisser, red.anm.), sier han.
Og flyktningen er klar på en ting:
– Vi må bidra i det nye landet vårt. Her har vi fått trygghet, så vi må delta i fellesskapet, slår han fast.
