Å innføre ordninger for å beholde laks lengre i merder og overføre fiskekvoter til neste år kan bli mottiltak mot russisk importforbud av norsk fisk.
Det opplyser statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og Fiskeridepartementet til NRK.
Norge har de siste årene eksportert fisk for flere milliarder kroner til Russland. Mest laks, men også for lodde-, sild og endel andre fiskeriprodukter er Russland et svært viktig marked.
Som en følge av bortfallet av det russiske markedet har Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening krevd at Norge nå ber EU om mindre tollhindringer mot det europeiske markedet.
Dialog
Departementet jobber nå intenst med flere tiltak for å begrense skadevirkningene, sier Ringdal.
– Kvotefleksibilitet er et av tiltakene, at flåten kan velge å ta ut en lavere del av kvoten i år og kompensere med resten til neste år. Det er et av mange tiltak som er spilt inn, og som vi vil komme tilbake til etter hvert som vi har fått dialog med hele næringen, sier Ringdal.
- Les også: Brende: – Russisk importforbud helt urimelig
- Les også: Oppdretter: – Dette får store konsekvenser
Slutter seg til EU
Mandag kunne regjeringen melde at de ville slutte seg opp om EUs nye restriktive tiltak mot Russland. Dette som en følge av urolighetene mellom Russland og Ukraina.
– Norge har siden starten på krisen i Ukraina stått sammen med EU og nærstående land i våre reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd. Dette vil vi gjøre også denne gangen, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.
Stortinget er også konsultert i saken, og ifølge utenriksministeren vil Norge innføre de samme tiltakene som EU har innført. Dette som en reaksjon på Russlands brudd på grunnleggende prinsipper i FN-pakten, uttaler Brende.
Nærings- og fiskeridepartementet har invitert fiskerinæringen til et møte torsdag for å diskutere konsekvensene av Russlands importforbud og mulige tiltak.