Ti år siden færre omkom i skredulykker

Onsdag utarbeides vinterens aller siste skredvarsel. Siden begynnelsen av desember har snøskredvarslingen daglig utarbeidet skredvarsler for hele landet, slik at skikjørere og skuterentusiaster skal kunne bevege seg i fjellet så trygt som mulig.

Heller ikke denne vinteren unngikk man dødsulykker, men samtidig er antallet omkomne det laveste på over 10 år, viser statistikken fra NGI. Det lave ulykkestallet gleder Rune Engeset, som er leder for Snøskredvarslingen.

– Vi er fornøyde med at ulykkestallene går ned. Det er vanskelig å finne en dokumentert årsak til dette, men vi ser at stadig flere tar hensyn til snøskredvarslet når de velger når og hvor de går på tur. I tillegg har oppmerksomheten og kompetansen på skred økt hos mange, noe som kan ha bidratt til færre fatale ulykker, sier Rune Engeset til NRK.

• LES OGSÅ: – Snøskredvarslingen redder liv

To dødsulykker i vinter

To personer mistet livet i skredulykker i Norge sist vinter, og man må helt tilbake til vinteren 2005/2006 for å finne et like lavt tall.

Den første ulykken skjedde i fjellet Kavringtinden i Lyngen i mars, da et italiensk skifølge ble tatt av skred. En mann i 50-åra omkom. Den andre ulykken skjedde i midten av april, da en norsk skikjører omkom i fjellet Litlskjorta i Møre og Romsdal. Ulykken skjedde da en snøskavl brakk av ved toppen av fjellet.

Men å nå nullvisjonen – en vinter uten dødsulykker – kan bli vrient, mener Engeset.

– Da må vi ha flaks. Da trenger vi en vinter der alle tar hensyn til skredvarslene, og forholdene i fjellet er forutsigbare, uten svake lag i snøen, sier Engeset.

• LES OGSÅ: – Jeg er nervøs noen ganger

Folk lærer av varslene

Skredvarslingen har gjort en brukerundersøkelse som viser at mange følger varsler på varsom.no, og merker seg faregraden for snøskred på værvarselet til yr.no.

– Undersøkelsen viser at 60 prosent av de spurte sier at de selv, eller noen de kjenner har unngått en skredulykke på grunn av varselet, og at de har lært mye av varslene. Det tyder på at mange tar hensyn til skredfaren, og velger når og hvor de går på tur etter forholdene og skredsituasjonen. Jeg tror også mange har fått mer kompetanse om snø og skredterreng, og dermed kan unngå å bli tatt av snøskred, sier Engeset.

Skredvarsler på fransk, italiensk og finsk

Nå tar Snøskredvarslingen pause frem til 1. desember. Men allerede er planleggingen av neste vinter i gang. To grupper vil få spesielt stor oppmerksomhet når varslingen starter opp igjen.

– Vi ønsker å nå bredere ut til utenlandske skiturister. Derfor ønsker vi å publisere skredvarslet på fransk, italiensk og finsk. Vi kommer også til å jobbe opp mot skuterkjørerne, siden ferdsel i skredterreng blir en del av kjøreopplæringen for dem som skal ta skuterlappen, forteller Engeset.

Det er fortsatt deler av landet som ikke er omfattet av snøskredvarslingen, deriblant deler av Finnmark. Men å utvide antallet varslingsregioner vil ikke skje for enhver pris.

– En utvidelse av varslingsområdet må ikke gå på bekostning av kvaliteten på varslet, sier Engeset.