NRK Meny
Normal

Tøffe Thea (4) gikk flere kilometer i søvne – i bare støvlene!

Barnevakt, og tante til Thea (4), Kristine Dahle Sørensen våknet av at politiet ringte og spurte om Thea var hjemme klokka kvart på seks i morges. Det var hun ikke.

Gikk i søvne i støvlene.

Thea Leinan Robertsen forteller at hun verken syntes det var kaldt ute, eller langt å gå. Her med tante Kristine Dahle Sørensen.

Iført truse, og knallgule støvler og ingenting annet gikk Thea Leinan Robertsen (4) nærmere fem kilometer i søvne i liten kuling og beskjedne seks varmegrader fra tanten sitt hus i Nordvågen utenfor Honningsvåg.

Kanskje var det de knallgule støvlene som fikk Børge Wagelid til å legge merke til fireåringen som satt og sov på trappa til nabohuset da han låste seg ut for å dra på jobb på flyplassen klokka ti over halv seks mandag morgen.

Hadde aldri sett henne før

– Det satt ei lita jente i bare støvler og sov på trappa til naboen. Jeg vekket henne nok da jeg kom bort. Naboene har en liten datter selv, så først tenkte jeg at kanskje det var henne. Men så så jeg at det var en jente jeg aldri hadde sett før. Da skjønte jeg fort at hun ikke hørte til der, sier Wagelid.

Han hadde det travelt med å komme seg til jobb, og tok henne med seg på flyplassen, og fikk ringt politiet, og etterhvert familien til Thea.

Laster kart, vennligst vent...

Dette er strekningen Thea Leinan Robertsen gikk i søvne grytidlig i dag.

– Er du tanta til Thea?

Tanta til Thea, Kristine Dahle Sørensen, lå på dette tidspunktet og sov hjemme i huset sitt i Nordvågen. Hun og mannen passer barna til søsteren, som for tiden er på ferie.

– Jeg våknet av at politiet i Hammerfest ringte meg, og lurte på om jeg passet på en jente som heter Thea. Da svarte jeg at ja, det gjør jeg, forteller tante Kristine.

– Så spurte de om hun var hjemme, og da måtte jo springe runden rundt på rommene og sjekke om hun var hjemme. Og da ser jeg jo at - jentungen er borte. Og jeg ble jo livredd! Så sier han det at «slapp bare av - hun er på flyplassen i Honningsvåg.» Jeg tenkte flyplassen? Så sier han at «han Børge Wagelid hadde funnet henne på en trapp like ved huset sitt».

– Så flirte politimannen, og sa at «han visste jo hvem moren til Thea var, så hun kunne jo ikke ha gått derifra.» Men da måtte jo jeg stoppe han, og si det at det er jo enda lenger å gå fra meg der jeg bor! Og da ble han litt forferdet, sier tante Kristine Dahle Sørensen.

Hun dro rett til flyplassen, og der traff hun en blid og fornøyd Thea, sammen med politiet og Børge Wagelid.

– Hun hadde fått klær og godteri, og var veldig stolt av at det nettopp ble godteri til frokost.

– Propell i skoene

– Jeg hadde propell i støvlene, sier Thea Leinan Robertsen om turen i morges.

– Jeg trykker på en knapp, og så virker propellen, og da flyr støvlene meg av gårde, forteller Thea.

– Var det ikke kaldt da?

– Nei da, sier hun og rister på hodet. Det var artig.

Thea Leinan Robertsen

Thea Leinan Robertsen og tante Kristine Dahle Sørensen ute i Nordvågen og tester de gule 'propell'-gummistøvlene.

Foto: Hilde Wøhni Joakimsen

Gikk i søvne

Tante Kristine forteller at Thea har gått i søvne også før, men ikke så langt.

– Det er noe hun tydeligvis gjør ganske ofte. At det var så ille hadde jeg ingen anelse om, og jeg tror nok alle i familien har fått seg et sjokk. Mammaen har jeg pratet med fire ganger i dag, oldemoren er på vei hjem fra hytta, og det går nå litt fra latter til bekymring over det som kunne ha skjedd. Moren til Thea har også pleid å gå mye i søvne, det samme med søsteren. Så det er ikke så uvanlig blant disse jentene i familien. Men det er klart det kunne jo vært litt skummelt, sier tante Kristine.

Thea selv forteller at hun drømte at det var brann. Og hun hadde sagt at det var sot på gulvet hos tante.

– Og da hadde de spurt om de skulle bli med og se på sotet, neida, det hadde sikkert tante vasket opp. Og så sa hun også at hun hadde vært kjempeflink til å springe langs kanten av veien når hun hadde sprunget mot Honningsvåg. I tilfelle det skulle komme biler.

Tøffe-Thea

– Børge Wagelid kaller henne for Tøffe-Thea. Hun frøs ikke, og hun har bare vært smørblid. Men litt sliten, sier tante Kristine.

– Hva tenker du da?

– Jeg har vært temmelig stressa. Det har gått fra å være kjemperedd, til å være sint, til å være egentlig bare takknemelig for at det gikk så bra som det gikk. Da kan man jo flire litt av det. For det er jo en ganske utrolig historie, at hun gikk så langt og det i kuling.

– Mamma er i syden – får du lov til å være barnevakt en annen gang?

– Ja, da, det går nok fint, jeg tror mammaen synes litt synd på oss alle sammen. Nå må vi vel begynne i familien å sikre husene våre bedre. For hun her klarer å låse opp døra også når hun går i søvne.

Godteriplaner

Børge Wagelig sier han er veldig glad for at han begynte på jobb såpass tidlig i morges.

– Det er klart at hadde det vært kaldere og enda mere vind, så hadde det vært verre. Men da hadde hun jo sikkert ikke gått.

Og Thea selv, hun har selvsagt planen klar for resten av dagen etter godterifangsten:

– Jeg skal spise opp resten av godteriet mitt. Og neste gang jeg skal på tur skal tante også få propell i skoene sine!