Det har ikke vært vanskelig å få nordnorske politikere til å åpne alle dører når oljebransjen har meldt sin ankomst. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll fra Ap i Nordland stiller i et intervju med nettavisa High North News i Bodø spørsmål om hva som ville skjedd dersom andre bransjer hadde blitt møtte med like stor velvilje?
- Hva om vi hadde brukt like mye energi på å legge til rette for andre næringer, som vi bruker på å skaffe ringvirkninger av petroleumsbransjen her i nord, spør Norvoll retorisk.
Mindre effekt enn antatt
Nordnorsk oljehistorie begynte i det små med boringer på Andøya for over 40 år siden. På begynnelsen av 1980-tallet startet de første boringene på Tromsøflaket. Siden er det boret vel 100 brønner utafor Troms og Finnmark. Men effekten av virksomheten i antall arbeidsplasser er på langt nær så stor som det noen så for seg for få år tilbake.
Må ikke glemme andre næringer
– Det er mange andre næringer med tyngdepunkt i nord, for eksempel havbruk. Der er hele næringskjeden allerede i Nord-Norge, og med større innsats der ville vi kanskje hatt enda flere spennende arbeidsplasser i nord, sier Norvoll. Men understreker at det ikke betyr at man ikke skal jobbe mot oljebransjen, men at man ikke må glemme andre bransjer med stort potensial.
Det er ikke ofte vi hører slike utsagn fra sentrale regionpolitikere og stortingsfolk fra Ap, Frp og Høyre i Nord-Norge. For dem er det fortsatt «full gass».
«Bare» 800 arbeidsplasser
Det har vært satset utrolig mye på å få ringvirkninger av oljeindustrien. Foreløpig har det betydd få arbeidsplasser. I landsdelen er det 800 personer som er knyttet til utvinning av olje og gass. Tre felt er foreløpig i drift. Det er Norne og Skarv utafor Helgeland, og Melkøya ved Hammerfest.
Neste år kommer trolig Goliat i Barentshavet i drift. I 2017 blir det sannsynlig drift av gassprosjektet Aasta Hansteen i havområdene vest av Bodø som skal driftes fra Statoil i Harstad. Da blir det flere jobber i drifta av nordnorske olje- og gassprosjekter.
Nå sliter næringa
Men næringa sliter. Flere prosjekter på sokkelen er blitt utsatt. Her nord gjelder det spesielt Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det er ikke påvist nok olje og gass som kan forsvare en utbygging. Og jakta på tilleggsreserver har svært skuffende. Sist torsdag kom nyheten at Statoil igjen hadde boret nok en tørr brønn i Barentshavet.
Oppsigelser
Og selv om særlig Statoil investerer mye i nord, er det varslet innstramminger. Vi ser allerede konsekvensene i Hammerfest og Harstad der en viktig aktør, Aibel har kuttet over 70 stillinger de siste ukene. Tidligere har det også vært nedbemanninger.
Også andre selskaper i Harstad og Hammerfest merker konsekvensen av ordretørke. Det gjør også Aker Solutions i Tromsø. Deres etablering i Tromsø har ikke blitt den suksessen som var forventet. Det var snakk om flere hundre ansatte ingeniører om 3-5 år. Nå er det rundt 100 ansatte. Et stort nybygg er blitt utsatt på ubestemt tid. Også selskapet Subsea 7 og Rambøll i Tromsø som satser i nord, merker problemer med å få oppdrag.
Leveranser for 4,7 mrd
For noen dager siden presenterte Kunnskapsparken i Bodø den årlige oversikten av nordnorske leveranser til petroleumssektoren. I fjor leverte 200 bedrifter i landsdelen varer og tjenester for 4,7 milliarder kroner. I Troms var det 34 bedrifter som fikk kontrakter for 800 millioner kroner. Dette ga arbeid til 700 årsverk. I Finnmark var det 63 bedrifter med 926 årsverk som fikk kontrakter på 1,5 milliarder kroner.
I perspektiv
Selvfølgelig er dette store tall. Men fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland setter dette i perspektiv i intervjuet med High North News.
–Tallene er store også i andre næringer i nord. Flere oppdrettsselskaper i landsdelen omsetter for godt over milliarden helt på egen hånd. I tillegg kommer selskapene som leverer til bransjen.
Havbruksnæringen er ikke en gang en mannsalder, men kan allerede ta en stor del av æren for at det bor så mye folk langs kysten av Nord-Norge. På tross av dette er det mange steder motstand mot havbruk i egen kystsone. Visjoner om ilandføring av gass, eller forsyningsbaser til petroleumsnæringen er det som virkelig får lokalpolitikere til å stå på pinne, sier han.
Stor konkurranse
Norvoll har helt rett. 10 nordnorske havner konkurrerer om å få basefunksjoner. Kanskje bare to havner vil få det.
– Vi politikere er fryktelig opptatt av at deler av oljeinstallasjonene må bygges i nord, basert på nordnorsk ingeniørkunst. Hvorfor er vi ikke like engasjerte når det skal bygges en ny tråler til fiskerinæringen? Nordnorsk ingeniørkunst har mye å bidra med på andre områder enn til oljeindustrien, men vi står ikke på hodet når det skal bygges en ny fiskebåt til flere hundre millioner, sier Norvoll.
Nedtur i nord
Selvfølgelig er olje- og gass en viktig næring. Her er det lett å bli slått i svime av store tall. Nå står Nord-Norge trolig for en nedtur. Den kan bli midlertid. For om få år åpnes det nye muligheter i Barentshavet sørøst. Men vi har ingen garantier for suksess og store ringvirkninger på land.
I mellomtida bør politikerne også se på muligheter for arbeidsplasser i andre næringer. Det kan eksempelvis være reiseliv, mineralnæring, fiskeri- og oppdrett. Her vil også kunnskapsmiljøene i landsdelen bli mer viktig. Derfor er det på tid med en tenkepause. Politikerne bør redusere ivreren for olje- og gassnæringa.