– Vi ser at befolkningen vet mye mer om hva jobben går ut på, sier Ellen Dahlberg, avdelingsleder for AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
NRK-serien «113» ble en kjempesuksess. Nærmere én million mennesker har fått med seg hver eneste episode, som viser livet til ambulansepersonellet i Nord-Norge. I tillegg vant den Gullruten for beste dokusåpe.
Men TV-serien har vist seg å være mer enn bare underholdning.
– En forståelse for vår jobb er viktig, blant annet fordi vi har begrenset med ressurser og hele tiden må vurdere hvordan vi skal bruke ressursene våre. Da er det for eksempel viktig at folk vet hvilken informasjon de må gi oss, slik at vi kan vurdere situasjonen så godt som mulig, sier Dahlberg.
– Ved å gi folk et innblikk i en del av det vi gjør, tror jeg de kan føle seg tryggere på at de bli godt ivaretatt hele veien inn til sykehuset, sier Dahlberg i AMK.
Se 113 på NRK TV:
Maja og Maja får det trangt om plassen når de møter Sigmund som har et illebefinnende hjemme på badet. Charles avslører sin fortid som lidenskapelig rapper.
Søkereksplosjon
Også universitetene i Norge opplever «113»-effekten. OsloMET, Universitetet i Stavanger (UiS), UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og Nord universitet tilbyr alle studier i paramedisin, også kjent som ambulansefag.
Ingen andre studier i hele landet hadde flere førstevalgssøkere per studieplass før dette studieåret enn paramedisinstudiene i Stavanger og Oslo
– Jeg tror at den økte populariteten kan ses i en sammenheng med fokuset og omtalen ambulansetjenesten har fått, sier Nina Vatland, studieprogramleder for bachelor i paramedisin ved UiS.
– Jeg tror TV-serien har vært med på å bidra til store søkermasser på studiet. Ambulansetjenesten har vel kanskje aldri blitt bedre fremstilt enn det den ble i TV-serien deres, sier hun videre.
Samtidig mener Vatland at noen endringer i selve ambulanseyrket har gjort det mer populært.
– Erfaringsvis har dette vært en tjeneste som i mange år har vært litt usynlig. Ambulansetjenesten har hatt en rivende utvikling de siste 10–15 årene. Det har gått fra å være en tjeneste med lite spesifiserte arbeidsoppgaver, til å bli en av de viktigste delene i kjeden som redder liv.
Også søkertallet til ambulansefag på videregående skole merker en økning i antall søkere etter at «113» gikk på TV.
STERKE INNTRYKK: Maja Louise Lauritsen fra «113» fortalte om hva som gjør mest inntrykk i yrket hennes, da hun var gjest på «Lindmo» tidligere i år.
Gledelig
– Vi ønsker jo å lage historier som bringer oss i en positiv retning, som kan være med å opplyse og engasjere folk. Det er veldig fint å se at det kan funke, sier regissør for «113», Helga Bones.
De er midt i planleggingen av en ny sesong. Allerede i neste uke starter opptakene.
– Vi ser at det fortsatt er en del historier og en del sider med dette yrket vi ikke fikk fortalt i sesong 1, sier Bones.
– Vi skal filme på noen nye steder. I tillegg ønsker vi for eksempel å vise utfordringene med å være ambulanselærling. Unge folk, gjerne 19 år, blir kastet ut i veldig sterke hendelser, sier Bones.
