– Nå snur vi hver stein for å være med på å øke produksjonen til Sydvaranger. Vi er alle med og bidrar til å sørge for at bedriften får en bedre inntekt, sier Terje Hansen.
Han er daglig leder i selskapet Scanvulk, som driver gummiteksniske produksjoner innenfor transport. Hans selskap er en av de lokale leverandørene til gruveselskapet i Kirkenes.
– Det er utrolig viktig for Kirkenes at Sydvaranger består. For de ansatte, men også fordi det daglig kjøpes mange og store tjenester til den daglige driften. Det betyr utrolig mye for lokalsamfunnet, sier han.
Sydvaranger gruve har nærmere 500 ansatte, og forandringer i produksjonen får store invirkninger for lokalsamfunnet i og rundt byen i øst.
Fram mot 2020 ønsker gruveselskapet mer enn å doble produksjonen. Dette for å øke lønnsomheten og sikre videre drift, i en tid da prisen på jernmalm har falt til den laveste på flere år.
Det betyr et større kjemikalieutslipp i den nasjonale laksefjorden like ved.
- LES OGSÅ: Dystert for gruvebransjen i nord
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Terje Hansen er daglig leder i Scanvulk, en av underleverandørene til Sydvaranger gruve. Han er klar på at de ønsker å bidra til at selskapet får økt sine inntekter i en svært presset bransje.
Må møte i retten etter kjemikalieutslipp
Gruveselskapets aktivitet i Bjørnevatn har vært omstridt siden gruva offisielt ble gjenåpnet i 2010. Årsaken er at selskapet benytter omstridte flokkuleringsmidler for å rense vann under jernmalmproduksjonen, som blant annet Havforskningsinstituttet har advart om.
I 2010 slapp de også ut fire tonn av kjemikaliet Magnafloc 1707 i den nasjonale laksefjorden Bøkfjorden, uten å ha tillatelse til dette. Selskapet måtte midlertidig stanse utslippene, men fikk siden tillatelse til utslippene av Klima- og forurensningsdirektoratet da de valgte å prioritere de samfunnsmessige fordelene foran miljøhensyn.
– Vi skal ikke være pessimister. Jeg tror det er mange muligheter for samfunnet her, både knyttet til Sydvaranger og til andre næringer, sier daglig leder i Kirkenes Terje Meyer i Kirkenes Næringshage, som representerer en rekke av leverandørene til Sydvaranger gruve.
- LES OGSÅ: Kunstige rev skal få livet tilbake
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Rekordlave mineralpriser gjør at gruvebransjen på Nordkalotten sliter, og økonomieksperter tviler på bransjens fremtid i nord.
Foto: Bente Bjercke– Umulig å akseptere
Tallene som ble vist fram under et medlemsmøte i Sydvaranger i dag, viser at gruveselskapet produserer rundt 2,2 millioner tonn konsentrat av jermalm i året. Samtidig ønsker eierne på ny å doble produksjonen.
Bernt Nilsen i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden har gjentatte ganger uttalt at han ikke er ikke imot gruvedrift, men er skeptisk til miljøkonsekvensene av svært intensiv gruvedrift, som den Sydvaranger nå legger opp til.
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIXMed et rekordstort uttak av jernmalm overlever Sydvaranger gruver i det tøffe internasjonale markedet, orienterte direktør Ismo Haaparanta om i Kirkenes i dag.
– Vi synes det er helt umulig å akseptere. Både ut fra et miljøperspektiv og ut fra et kommuneøkonomisk ståsted. En dobling av produksjonen vil være svært uheldig, sier Bernt Nilsen.
Han har i en årrekke engasjert seg i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden.
9. oktober i år fikk Sydvaranger likevel tillatelse til utslipp av det kontroversielle vannbehandlingskjemikaliet Magnafloc.
– En dobling av produksjonen betyr samtidig dobbel belastning på miljøet, og dobbelt så mye avfall og kjemikalier som slippes ut i fjorden. Samtidig halverer de gruvas levetid, og setter med det ytterligere press på kommunen, sier Nilsen.
Men å doble utslippene og samtidig halvere gruvas levetid mener Bernt Nilsen i Folkeaksjonen likevel er en svært kortsiktig tankegang, som Sydvarangers ledelse ikke burde få gjennomslag for.
– Dette er en klassisk interessemotsetning mellom investorer som kun tenker 5-10 år frem i tid, og en kommune som har et mye lengre perspektiv, sier Nilsen.
