Svevestøv spiser opp byen - Baner vei for datokjøring og avgifter allerede i år

– Risikoen er størst for de med lungesykdommer, sier kommuneoverlege Trond Brattland.

Puster de inn den forurensede lufta, er sjansene stor for at helsesituasjonen forverrer seg.

Han gir det tørre været, kombinert med lite vind og bruk av piggdekk, mesteparten av skylda for at luftkvaliteten er som den er på de mest trafikkerte stedene i Tromsø.

– Tiltak som kan endre på dette, er først og fremst mindre biltrafikk. Dernest må de som sliter med luftveisproblemer og lungesykdommer helst holde seg borte fra de mest trafikkerte områdene, sier kommuneoverlegen.

Et annet effektivt tiltak vil være å begrense bruken av piggdekk, sier Brattland.

Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, synes det er trist og alvorlig at det er slik i Tromsø.

– Jeg tror egentlig ikke at folk tar innover seg hvor alvorlig det er, sier hun.

– Jeg lurer på hva det er som gjør at vi har en så aksept for at vi går å puster inn giftig luft. For det er faktisk det vi gjør. Vi kan forestille oss hvis vi gikk på butikken å kjøpte brus som var giftig, da hadde det vært ramaskrik.

Tiltak før neste vinter

Hun tror at det er lite konstruktivt å snakke om skyld. Men hun sier det bare er en ting som hjelper: vi må kjøre mindre bil og vi må ha mindre piggdekk.

Andre byer har innført tiltak for å begrense biltrafikken. Økt bompengeavgift, datokjøring og piggdekkavgift.

– Vi har allerede sagt i kommunestyret at vi skal ha en form for brukerfinansiering i Tromsø. Det vil sannsynligvis kunne gi oss en mulighet for å ha restriktive tiltak på bilkjøring de dagene det er ille, sier Ramberg.

En faglig vurdering om hvilke tiltak er forventet å være på plass før neste vinterdekksesong.

– Det er ikke noe jeg i utgangspunktet ønsker. For det rammer også de som må kjøre bil. Men vi ser at det er det eneste som virkelig monner på de akutte dagene.

Bort med bilen

Byråden er opptatt av å få nullvekst i trafikken, og å få innbyggerne til å ta i bruk sykkel, føttene og kollektivtrafikk.

– Vi må gjøre bussen bedre, vi har en sykkelstrategi som sørger for at vi får eget sykkelnett og vi skal også gjøre det enklere å bevege seg til fots i Tromsø. De fleste bilreisene er under fem kilometer, sier Ramberg.

Og hvis befolkningen ikke tar i bruk annen transport enn bil, er hun klar:

– Med mindre folk responderer godt på de positive tiltakene, må vi benytte oss av restriksjoner. Vi skal gjøre alt vi kan, sier Ramberg.