Hopp til innhold

Svalbardskredet: Sluttet å overvåke rasfaren

Dødsraset i Longyearbyen kom overraskende på lokale myndigheter – trass i at skredfaren var grundig dokumentert. Rutiner som ble etablert på 90-tallet var ikke i bruk.

Luftfoto av rasområdet i Longyearbyen

To personer døde og 11 hus ble totalskadd i raset. Ingen skal ha overvåket rasfaren i det skredutsatte området.

Foto: Geir Barstein / Svalbardposten

Snøskredet som traff «spisshusene» i Longyearbyen 19 desember, drepte Atle Husby (42) og Nikoline på to år, og 11 boliger ble totalskadd.

NRK er kjent med at det på 1990-tallet ble utarbeidet rutiner for å redusere den veldokumenterte rasfaren i dette området.

– Det er ukjent for meg. Det er ti år før jeg tiltrådde, sier Lars Ole Saugnes, som ble administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre (LL) i 2013.

Flere farlige situasjoner

Men som driftsingeniør i Svalbard Samfunnsdrift (SSD) frem til 2001, var Atle Brekken, og brannsjef Kjell Onarheim, ofte oppe i disse fjellsidene og overvåket situasjonen.

– Vi ville unngå at ras skulle skje og at liv skulle gå tapt, sier Brekken til NRK.

Atle Brekken

Atle Brekken og Kjell Onarheim forteller at de hadde rutiner for å sjekke fjellsidene for farlige snøskavler og var særlig på tåhev for snømengdene når det var østlig vind.

Foto: Privat

Etter flere farlige situasjoner på 1990-tallet tilkalte nemlig SSD skredeksperter fra Norges geotekniske institutt (NGI), som leverte flere rapporter, samt nedtegnet råd om hvordan faren best kunne håndteres. SSD ble innlemmet i Longyearbyen lokalstyre i 2002.

– NGIs utsendte var helt klar på at det kom til å skje ras. Vi visste jo at det skjedde, for vi hadde ett eller to ras i året – av mindre omfang selvfølgelig – men jeg vet at snøen gikk i «spisshusene» gang på gang, sier Brekken, som likevel er overrasket over størrelsen på dødsskredet.

I følge NGIs rapport fra 1993 var målestaker utplassert og SSD hadde anskaffet nattkikkert av militær type for å avlese målestakene i mørketida.

Utsatt område

– Gjentakelsesintervaller for snøskred med fare for skade på bebyggelse og de som oppholder seg i denne er vurdert til å være 20-30 år i gjennomsnitt, heter det i NGI-rapporten fra 1992.

Skredkartene som ble utarbeidet av NGI viser at begge husrekkene som ble rammet i desember var i faresonen.

NGI opplyser til NRK at selv om sjansen årlig var på én av tusen for den nederste rekka, var sjansen – basert på hyppigheten av tidligere ras – hele sju prosent årlig for den øverste rekka.

– Vi har vært klar over snøskredfare, men det er dokumenter fra 20 år tilbake i tid, sier Saugnes.

Lars Ole Saugnes, administrasjonssjef

Administrasjonssjef Lars Ole Saugnes opplyser at Longyearbyen lokalstyre og NVE har hatt størst fokus på sørpeskred i Vannledningsdalen.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Har du noen tanker om at man hadde etablerte rutiner?

– I etterpåklokskapens navn, så er det klart at man skulle ha overvåket mange områder, sier Saugnes.

Ifølge Olje og energidepartementet har LL – på lik linje med kommuner på fastlandet– ansvaret for innbyggernes sikkerhet.

LL fikk det formelle beredskapsansvaret i 2013 og har sammen med NVE prioritert sørpeskred i Vannledningsdalen.

Etter det NRK har klart å kartlegge ble rutinene for snøskredovervåking i SSD ikke videreført etter at Brekken og Onarheim sluttet i sine jobber i 2001.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark