Snøskredet som traff «spisshusene» i Longyearbyen 19 desember, drepte Atle Husby (42) og Nikoline på to år, og 11 boliger ble totalskadd.
NRK er kjent med at det på 1990-tallet ble utarbeidet rutiner for å redusere den veldokumenterte rasfaren i dette området.
– Det er ukjent for meg. Det er ti år før jeg tiltrådde, sier Lars Ole Saugnes, som ble administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre (LL) i 2013.
Flere farlige situasjoner
Men som driftsingeniør i Svalbard Samfunnsdrift (SSD) frem til 2001, var Atle Brekken, og brannsjef Kjell Onarheim, ofte oppe i disse fjellsidene og overvåket situasjonen.
– Vi ville unngå at ras skulle skje og at liv skulle gå tapt, sier Brekken til NRK.
Etter flere farlige situasjoner på 1990-tallet tilkalte nemlig SSD skredeksperter fra Norges geotekniske institutt (NGI), som leverte flere rapporter, samt nedtegnet råd om hvordan faren best kunne håndteres. SSD ble innlemmet i Longyearbyen lokalstyre i 2002.
– NGIs utsendte var helt klar på at det kom til å skje ras. Vi visste jo at det skjedde, for vi hadde ett eller to ras i året – av mindre omfang selvfølgelig – men jeg vet at snøen gikk i «spisshusene» gang på gang, sier Brekken, som likevel er overrasket over størrelsen på dødsskredet.
I følge NGIs rapport fra 1993 var målestaker utplassert og SSD hadde anskaffet nattkikkert av militær type for å avlese målestakene i mørketida.
Utsatt område
– Gjentakelsesintervaller for snøskred med fare for skade på bebyggelse og de som oppholder seg i denne er vurdert til å være 20-30 år i gjennomsnitt, heter det i NGI-rapporten fra 1992.
Skredkartene som ble utarbeidet av NGI viser at begge husrekkene som ble rammet i desember var i faresonen.
NGI opplyser til NRK at selv om sjansen årlig var på én av tusen for den nederste rekka, var sjansen – basert på hyppigheten av tidligere ras – hele sju prosent årlig for den øverste rekka.
– Vi har vært klar over snøskredfare, men det er dokumenter fra 20 år tilbake i tid, sier Saugnes.
Har du noen tanker om at man hadde etablerte rutiner?
– I etterpåklokskapens navn, så er det klart at man skulle ha overvåket mange områder, sier Saugnes.
Ifølge Olje og energidepartementet har LL – på lik linje med kommuner på fastlandet– ansvaret for innbyggernes sikkerhet.
LL fikk det formelle beredskapsansvaret i 2013 og har sammen med NVE prioritert sørpeskred i Vannledningsdalen.
Etter det NRK har klart å kartlegge ble rutinene for snøskredovervåking i SSD ikke videreført etter at Brekken og Onarheim sluttet i sine jobber i 2001.