Det slår sysselmann Odd Olsen Ingerø fast i sin årlige sikkerhets- og sårbarhetsanalyse for Svalbard.
– Den generelle helseberedskapen på Svalbard er svært sårbar, og Longyearbyen sykehus er i dag ikke utrustet til å håndtere større hendelser, skriver Ingerø i gjennomgangen av beredskapen ved store ulykker, naturhendelser og «alvorlig tilsiktede handlinger».
– Flere vil dø
Scenariene ved en større ulykke eller naturhendelse på Svalbard er ikke oppløftende. Faren for nedkjøling ved større ulykker eller naturkatastrofer med mange involverte er en stor utfordring på Svalbard
– Ved store ulykker vil man raskt kunne komme i en situasjon hvor man må bruke ressursene til å behandle de pasientene som har størst mulighet til å overleve, mens de mest skadde/sykeste pasientene bare kan få basal hjelp. Flere av disse vil dø på grunn av manglende ressurser, heter det i analysen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Krigsprioriteringer
Sysselmannen påpeker at dette vil være den etisk beste løsningen når det er stort sprik mellom ressurser og ressursbehov.
– Slike prioriteringer er akseptert i krig, men vil neppe være aktuelt i Fastlands-Norge i fredstid. Med Svalbards spesielle forhold med kaldt klima, begrensede ressurser og lang avstand til fastlandet, vil imidlertid slike prioriteringer aksepteres også i fredstid, skriver sysselmannen.
Uendret beredskap
I dag bor 2.100 personer i de norske bosetningene og 470 i den russiske bosetningen i Barentsburg. I 1982 var folketallet på 1.400 personer i Longyearbyen
– Til tross for at folketallet i Longyearbyen og aktiviteten på øygruppa har økt, har bemanningen av leger og sykepleiere på vakt vært uendret siden 1981, skriver Sysselmannen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Longyearbyen sykehus har ikke lenger kirurgisk beredskap. Dette vil ifølge analysen kunne få «alvorlige følger for pasientene». Knappheten på ressurser gjør også at Longyearbyen sykehus ikke vil kunne stille med lege eller sykepleier i innsatsområdet dersom pasienter er fraktet til sykehuset.
Fire leger og åtte sykepleiere er i klinisk arbeid ved Longyearbyen sykehus.
Helseberedskapen på Svalbard er bygd opp under tre pilarer: Bemanningen og beredskapen på Svalbard, god kommunikasjon med Universitetssykehuset i Nord-Norge og rask transport.
Ved ekstraordinære hendelser vil også kystvaktfartøyer som jevnlig patruljerer Svalbard også kunne settes inn som en nyttig ressurs. I Longyearbyen er det også lagret et feltsykehus som kan behandle 96 personer.
Tåler fem influensaofre
Det er ikke bare ved større ulykker at helseberedskapen i Longyearbyen ikke vil strekke til. Også en influensapandemi vil sette helseressursene på en hard prøve.
– Dersom et stort antall mennesker blir syke, og ikke minst hvis flere helsearbeidere blir syke, vil det ikke være mulig å opprettholde daglig drift og beredskap ved sykehuset. Sykehuset har ingen intensivavdeling til overvåking av kritisk syke pasienter og behandlingskapasitet til kun én respiratorpasient. Med flere enn to til fem pasienter vil kapasiteten være overskredet, både logistisk og personellmessig, heter det i analysen.
- LES OGSÅ: