NRK Meny
Normal

Strengere krav til oppdrettsnæringen – men ikke alle er fornøyde

Reglene for undersøkelser rundt oppdrettsanlegg har ikke blitt endret siden 2007. Siden den tid har mye skjedd i oppdrettsnæringen. Men miljøvernerne er skeptiske til de nye reglene.

Oppdrettsanlegg

Illustrasjonsfoto fra et oppdrettsanlegg. Norges Miljøvernforbund tror ikke det vil føre til mindre utslipp fra oppdrettsanlegg at kravene for miljøundersøkelsene rundt anleggene blir revidert.

Foto: Marine Harvest

– Den gamle standarden var ikke tilpasset anleggsstrukturen eller mengden fisk som er i anleggene i dag. Derfor var det helt nødvendig å få revidert den, sier fagsjef i Norsk sjømat, bransjeorganisasjonen til lakseoppdretterne, Trude Nordli.

Det er miljøundersøkelser under og rundt et oppdrettsanlegg, også kalt MOM-undersøkelser, det er snakk om.

Ikke siden 2007 har standarden for disse undersøkelsene blitt skjerpet. Siden da har oppdrettsnæringen endret seg en god del, med større anlegg og anlegg lenger ut på kysten.

Skal være bærekraftig

I tillegg til hyppigere kontroller dersom miljøet forverrer seg, pålegges oppdretterne også å gjennomføre mer omfattende forundersøkelser før et anlegg skal etableres enn i dag. Undersøkelsene som utføres lenger ut fra anlegget, de såkalte C-undersøkelsene, skal også bli tettere og bedre fulgt opp.

Seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Henrik Hareide, vil ikke være med på at undersøkelsene ikke har vært gode nok før, men innrømmer at ny kunnskap er viktig.

– Det skjer mye forskning på dette feltet. Så for hver gang vi reviderer, er det ny kunnskap vi kan ta inn i arbeidet med å utvikle standarden som gjør at vi kan bli mer treffsikker, sier Hareide.

Det er fiskeri- og miljøvernmyndigheter som sammen med oppdrettsnæringen har utarbeidet den nye standarden. Sjømat Norge har fokus på at oppdrett skal være bærekraftig.

– Det er et av flere kriterier for at vi skal kunne vokse i årene framover. Derfor er det også viktig at vi har god dokumentasjon av hvordan våre næringsutslipp påvirker omgivelsene, både under anleggene og i nærområdet rundt, sier Trude Nordli.

Ikke fornøyd

Ifølge tall fra Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet, ligger godt over 90 prosent av oppdrettsanleggene innenfor tilstandsklasse én og to, som betyr at miljøet rundt anlegget er godt eller meget godt.

Men mange har i det siste sådd tvil om dette gir det sanne bildet, fiskere langs hele kysten forteller om fjorder som er blitt tomme for villfisk etter at det kom oppdrett i fjorden.

Ingen har så langt kunnet påvise at oppdrett har skylda, men det er heller ikke helt klart påvist at det ikke er en sammenheng.

Kurt oddekalv

Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund er ikke tilfreds med kravene til miljøundersøkelser rundt oppdrettsanlegg.

Foto: Allan Klo

Én av dem som har satt søkelyset på dette er Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund. Han er ikke fornøyd med den nye standarden.

– Jeg er veldig skuffet, for jeg trodde den var mer direkte. Jeg mener film av havbunnen under oppdrettsanlegget bør være en del av prosessen, for det er kun på den måten de kan se hvordan utviklingen går, sier Oddekalv.

Den nye standarden skal innføres i næringen i løpet av det neste halve året.