NRK Meny
Normal

Store veiprosjekter rammes av konkurser: – Veivesenet har seg selv å takke

De siste årene har det vært mange store konkurser blant utenlandske entreprenører som har fått oppdrag for Statens vegvesen i Nord-Norge. Entreprenørforeningen mener veivesenet kan skylde seg selv.

Tunnel i Nordreisa

Tunnelprosjektet gjennom Sørkjosfjellet har gått svært tregt.

Foto: STATENS VEGVESEN

– Slike konkurser skaper problemer. Arbeidet stopper opp, i og med at konkursen gjerne skjer på kritiske tidspunkter i byggen kan det fort bli ekstra hektisk, det kan bli juridisk komplisert, vi får gjerne forsinkelser, og det koster ofte ekstra å komme i gang igjen, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Stein Johansen.

Det bygges for milliarder av kroner på nordnorske veier. Samtidig har flere av entreprenørene som er involvert i arbeidet, både norske og utenlandske, blitt rammet av konkurs.

  • Det islandske entreprenørselskapet Istak måtte ta over utbyggingen av Hålogalandsbrua etter at moderselskapet, E. Phil & Søn, slo seg selv konkurs.
  • Utbyggingen av E6 vest for Alta i Finnmark ble utsatt for konkursras. Tre av utenlandske selskaper som hadde fått oppdrag av Statens vegvesen for utbygging av veistrekningen, ble rammet av konkurs.
  • Destia Norge gikk konkurs, og vegvesenet fikk problemer med kontrakter i Lyngen.
  • Den spanske storentreprenøren Obras Subterráneas fikk anbudet om tunnelprosjektet på E6 i Sørkjosen. Arbeidet gikk svært tregt, og spanjolene ble fjernet. Nå blir det rettssak om dette i høst.
  • Det utenlandske selskapet Marti som har kontrakten på bygging av tunnelen gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord. Arbeidet ligger månedsvis etter planen.

– Jeg vil ikke si at utenlandske entreprenører er verstinger. Konkurser er vanskelig å gardere seg helt mot. Vi kan ikke diskriminere utenlandske entreprenører. Slik systemet er utformet er det laveste pris om gjelder dersom firmaet er kvalifisert for oppgaven, sier Johansen.

Modell av Hålogalandsbrua

Slik skal Hålogalandsbrua se ut når den står ferdig.

Foto: Illustrasjon: Cowi AS/Statens vegvesen

Må forandre på vilkårene

– Når en entreprenør går konkurs koster det en del, både for å på plass nye selskaper og på grunn av utsettelser. Det blir en kostnad for samfunnet også, sier Birger Haugland, daglig leder i Entreprenørforeningen bygg og anlegg avdeling Hålogaland

Han mener veivesenet delvis har seg selv å takke for problemene.

– Det er klart de må vurdere norske og utenlandske aktører på lik linje, men utfordringen er at de bare vektlegger pris i anbudsrundene. Norske selskaper har andre krav til HMS, krav til å ha lærlinger og høyere krav til minstelønn enn de utenlandske selskapene. Dette bør inn i anbudskonkurransene, slik at norske selskaper stiller på lik linje med de utenlandske aktørene, mener Haugland.

– Det skal heller ikke være et problem å kontrollere likviditeten og hvordan de utenlandske selskapene drives, slik at du kan være sikrere på at de er kapable til å utføre jobben de blir satt til, fortsetter han.

Haugland er overbevist om at strengere krav og vilkår i anbudskonkurransene ville ført til at en del useriøse bedrifter lukes ut.

– Det finnes mange seriøse utenlandske firma, men de som kommer til Norge er kanskje firma som ikke har nok å gjøre hjemme, og som da blir nødt til å påta seg disse oppdragene. Da er nok sjansene for å lykkes dårligere, sier han.