De med de største flokkene har mest makt og får mest pengetøtte.
– Reindriftsutøverne med de største reinflokkene favoriseres av staten, mener professor i økologi ved Universitetet i Tromsø, Rolf Anker Ims.
Han har gjennomført et større forskningsprosjekt. Utøverne med flest rein i flokken får mer pengestøtte og har også mer makt enn de som driver i mindre skala, påstår han.
– Subsidieordningene og medforvaltningssystemer begunstiger store reineiere. Og jo større flokker du har, jo større makt har du i systemet. Og jo større gevinster kan du høste, sier Ims.
Ansvar sjøl
Forskninga Ims har ledet viser at reindriftslova som gir reindrifta sjøl ansvaret for å lage sine egne regler - i stor grad gagner de største reindriftsutøverne.
– Når det er de som har flest rein som har mest makt, vil ikke reintallet synke - men heller øke, tror Ims.
Og det vil også få konsekvenser for reindriftsutøvere med mindre flokker.
Professoren mener staten feiler når de viser reindrifta for stor tillit. Han mener det er på tide å sette ned foten og tvinge gjennom tiltak for å få ned reintallet.
Benekter
Leif Forsell, ekspedisjonssjef i Landbruks- og Matdepartementet benekter at reindriftere med flest rein favoriseres, og er ikke enig i at holdninga fra regjeringa er for slapp:
– Vi mener at det er nødvendig at næringa tar et ansvar for sin egen virksomhet og sin egen framtid. I sluttenden av det, finnes det også pisk i forhold til de som ikke gjør den jobben som er forutsatt, sier Forsell.
Avlivet myter
Den samfunnsfaglige delen av prosjektet har også avlivet noen myter. Blant annet teorien om at medvirkning, frivillige avtaler og økonomiske insentiver, såkalte «gulrot-virkemidler», er mer effektive enn den gode, gamle pisken.
– Reindriftsnæringen deltar selv aktivt i prosessen med å sette rammebetingelser for næringen, men uttrykker samtidig misnøye med reintallsjusteringene.
– Det viser seg at det finnes mange uenigheter knyttet til hvordan reintallet fastsettes, hvilke deler av næringen som bør redusere antallet og hvilke virkemidler som bør brukes, forteller Ims.
Katastrofevintre
Han mener også at medforvaltningssystemet har ført til at personer med mange rein får større makt, samtidig som subsidie- og erstatningssystemet favoriserer store flokker. Dette kommer ekstra godt til syne etter såkalte katastrofevintre.
Etter slike vintre vil personer som driver stort både sitte igjen med flest dyr til videre produksjon og få storparten av erstatningene fra myndighetene.
- I realiteten virker systemet slik at de som driver minst bærekraftig favoriseres av staten. Hensikten fra myndighetenes side har nok vært å hjelpe reindriftsnæringa i bærekraftig retning, men myndighetene har ikke klart å se de langsiktige konsekvensene av forvaltningen, mener Ims.
