– Vi ser på det som et stort problem. Ikke først og fremst fordi det er store mengder i gram som kommer, men det handler om tilgjengeligheten. Det har blitt så lett å få narkotika rett hjem i postkassa, uansett hvor i landet du bor, sier tolloverinspektør Sveinung Skjørsæter.
Han jobber i tollregion Oslo og Akershus, stedet hvor all post fra utlandet kommer inn til Norge.
– Vi gjør beslag av tradisjonell narkotika som har vært på markedet lenge, men også en god del av de psykoaktive stoffene som har dukket opp på markedet de siste fem årene.
Skjørsæter forteller beslagene av psykoaktive stoffer bare øker.
– Veldig mange av de narkotiske stoffene som er bestilt via internett og kommer i posten er svært sterke og farlige stoffer som kan medføre både overdose og i verste tilfelle også dødsfall, sier tolloverinspektøren.
– Så vi ser ganske alvorlig på denne trenden, hvor folk sitter hjemme og bestiller narkotika via internett.
Forventer videre økning
Det har vært en økende trend de siste fem årene. Statistikk fra 2015 viser at beslagene det siste halve året har gått litt ned, men Skjørsæter sier det er for tidlig å si om det er en avtagende trend eller om den vil vedvare.
Tall fra samarbeidende organisasjoner i Europa viser at flere og flere bestiller nye syntetiske stoffer.
I fjor ble det oppdaget omtrent like mange nye psykoaktive stoffer i Europa som i 2014. Det er samtidig ingen signaler på at forbruket av disse stoffene vil falle på det europeiske markedet, sier Skjørsæter.
– Jeg tror det er et problem som vil være i Norge i lang tid framover.
Men det er utfordrende å avdekke syntetisk narkotika i post, erkjenner han. Hver dag kommer det 200.000 postsendinger til Norge, både i brev og pakker. Og i mange av postsendingene med narkotika er det relativt små mengder.
– Men vi har opparbeidet oss god kompetanse på det, så vi gjør stadig flere og flere beslag.
- Les også:
Bestiller i falske navn
En oversikt som viser hvor de beslaglagte narkotikapakkene skulle til i 2015, viser at Møre og Romsdal har flest «internettshoppere».
Samtidig sier Skjørsæter at 20 prosent av beslagene de gjør, er adressert til såkalte uidentifiserte personer.
– Veldig mange bestiller i falske navn. De setter opp postkasser med falske navn, og håper sendingene skal gå gjennom, sier han.
Se fylkesoversikt, alder og hvor stoffet kom ifra i fjor
- Les også:
