Store forskjeller i abortbehandling: – Ikke lenger kvinnens valg

– Nå ser vi at praksis er vesentlig forskjellig fra helseregion til helseregion. Vi setter spørsmålstegn ved om brukermedvirkninga er godt nok ivaretatt når vi skal evaluere hvordan dette tilbudet har blitt, sier Hanne Charlotte Schjeldrup, leder i Jordmorforbundet.

Det er store forskjeller i hvilken abortbehandling som er utbredt ved sykehusene, viser tall fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Kvinner i Nord-Norge går for eksempel gjennom langt færre kirurgiske aborter enn kvinner i Østfold.

Dersom en kvinne må gjennomføre en abort, skal det i teorien være opp til henne å velge mellom en abort der medisiner avslutter graviditeten og et kirurgisk inngrep. Velger hun medisinsk abort, skal hun også kunne velge mellom å dra hjem eller bli på sykehuset.

NRK har denne uken fortalt om Inger-Marie Lupton som på sykehuset opplevde en forventning om at hun skulle ta en medisinsk hjemmeabort.

– Du får tilbud om å være på sykehuset, men det virket å være siste skanse. Du får de medisinene du skal ha, forklart hvordan du skal gjøre det, et lite ark med info og så skal du bare dra hjem å gjøre det, sier Lupton til NRK.

Sykehusene Inger-Marie Lupton kom til kjenner seg ikke igjen i hennes beskrivelse av møtet med dem.

– Ikke akseptabelt

Men Schjeldrup i Jordmorforbundet mener statistikken og forskjellene i praksis fra sykehus til sykehus viser at valget ikke lenger er kvinnens.

– Vi har helt klare veiledninger som skal være førende for det tilbudet kvinner skal få. Kvinner skal opplyses om at de har mulighet til å være på sykehus. Hvis de selv ønsker det og ikke bor mer enn én time unna sykehus, og har noen hjemme hos seg, så kan de få utført den medisinske aborten i hjemmet sitt.

Hun sier de da må grundig informeres om at de kan forvente sterke til moderate smerter, til dels kraftig blødning og at de kan bli uvel, og trenger smertestillende underveis.

Schjeldrup mener det er på høy tid å ta tak i praksisen for å gi kvinner en reell valgmulighet, og den oppfølging de har krav på.

Det er nestleder i helse- og omsorgskomiteen for Senterpartiet, Kjersti Toppe helt enig i.

– Det er variasjoner som vi ikke kan akseptere. Det tyder på at man ikke tar hensyn til kvinner og det at det er kvinners eget valg, men at det i stedet blir sykehusene som bestemmer praksisen. Det tenker jeg er veldig feil.

Mener praksis må endres

Toppe roser Inger-Marie Lupton for å fortelle om sine erfaringer, og vil ta saken opp med helseminister Bent Høie.

– Det skal være et reelt valg for kvinner å kunne være på sykehuset, og det skal være et tilbud å kunne reise hjem. Det er ikke et hvilket som helst inngrep vi snakker om. Det vil alltid være behov for oppfølging og kvinnene skal slippe å være alene. Dette må være et tilbud fra sykehusene, så her må helseforetakene endre praksisen sin, sier Toppe.

Hun vil derfor i Stortingets spørretime stille helseministeren spørsmål om praksisen ute i sykehusene, og om man kan forsvare at kvinner ikke får den oppfølgingen de har behov for.

– Det må gis bedre tilbud for kvinner som gjennomfører medisinsk abort.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen sier det er viktig at kvinnen får god informasjon på forhånd slik at de får mulighet til å ta det valget som passer for dem. Men at det er sykehusenes ansvar å sørge for et forsvarlig tilbud til kvinner som skal ta abort.

– Det er de som er ansvarlig for at medisinsk praksis er god, og det er de som er ansvarlig for at kvinnen får god nok informasjon.