Store feil i tallene på hvor raske brannvesenet er

Hopp til innhold

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sliter med få riktig data på hvor lang tid det tar brannvesenet å rykke ut. Årsaken er at det blir rapportert feil.

Utfordringene er størst i små kommuner med få utrykninger.

– Brann- og innsatsrapportering er en veldig ny sak. For mange er det uvant å bruke dette systemet, da det er sjelden man er inne og rapporterer. Derfor blir det mye forskjellig rapportering, sier Anne Rygh Pedersen ved DSB.

– Det er per nå for mange nybegynnerfeil, som ikke gir et godt nok bilde, sier Rygh Pedersen.

Seks timers innsatstid

Et eksempel er Karlsøy i Troms, en liten kommune der befolkningen er spredt over flere øyer. Her har direktoratet fått rapportert inn at brannvesenet i snitt i 2018 har brukt seks timer, 22 minutter og 12 sekunder – fra noen ringer 110 til brannvesenet er i jobb på skadestedet. Dette gjelder ved brann i hus og bygg.

Men dette stemmer ikke. Den reelle tiden er én time og 19 minutter. Det opplyser Karlsøy kommune til NRK.

Årsaken er én enkeltstående hendelse, nemlig brannen på Karlsøy Prestegaard, som NRK skrev om tirsdag.

Karlsøy kommune opplyser at deltidskorpset kvitterer fra bilen når de starter arbeidet på skadestedet, men under brannen på prestegården hadde ikke mannskapene med seg brannbil. De fikk heller skyss med ambulansebåten. Først ett døgn senere kom brannbilen til øya, med ferga. Da ble det kvittert at de hadde startet arbeidet.

Karlsøy Prestegaard brant til grunnen. Bygget var viktig institusjon for kulturlivet i Nord-Norge.

Vil finne løsninger

Konstituert rådmann Alf Lorentzen forteller at Karlsøy med sine mange øyer ikke alltid har med seg brannbil på utrykningene.

– Slik er strukturen på Karlsøy. Da må vi se på rutiner for at vi får meldt inn kvittering for når vi er fremme, og når tid tiltaket er avsluttet, utenom når bilen er med, sier han.

– Vi kan ikke leve med statistikk som sier seks timer når realiteten er én time. Vi skal sammen med brannvakta i Tromsø se om vi finner løsninger på dette, sier Lorentzen.

DSB opplyser at den nasjonale innsatstiden for brannvesenet i Norge i 2017, var 10.39 minutter, men de ønsket i utgangspunktet ikke å utlevere tall kommune for kommune til NRK. Årsaken er rett og slett at de er for usikre. Rapporteringssystemet «BRIS» ble innført 01. januar 2016.

NRK har fått tall for kommuner. Nederst i saken kan du se hvilke kommuner som har høyest innsatstid i landet.

– Åpenbar feilkilde

Brannsjefen for Tromsø og Karlsøy er på ferie. Varabrannsjef Kaj Christiansen sier det er viktig for dem at det ligger korrekte tall i basen til DSB:

– Dette er åpenbart en feilkilde som vi må rydde unna, sier han.

– Er det vanlig at man kun kvitterer fra brannbilen under bygningsbrann?

– Man kvitterer med den enheten som kommer først frem til stedet. Det kan være i kjøretøyet, det kan være via håndsettet, nødsambandet som er mobilt og bringes med, dersom man bruker båt, helikopter eller andre reisemåter. Loggen i 110-sentralen registrerer at den første enheten er fremme, sier Christiansen.

DSB opplyser at de jobber med kursing og kompetanseheving blant ledere. De understreker at det er et lederansvar å lage en god kultur for rapportering. DSB sier de jobber for at systemet i fremtiden skal bli så godt at det kan være offentlig tilgjengelig, blant annet for pressen.

Først fremme

Før «BRIS» var brann- og redningsetaten den eneste nødetaten som ikke hadde et samlet system for rapportering av innsatstid, eller responstid, for utrykninger.

Fagdirektør i DSB Mads Hansen sier at selv om det er utfordringer med datakvaliteten er brann- og redningsvesenet den mest desentraliserte beredskapen:

– Vi har med 637 brannstasjoner. Deg er for øvrig den av de tre nødetatene som er oftest er først fremme på et ulykkes- og hendelsessted. I over 50 prosent av tilfellene er brann- og redningsvesenet først, sier han.