I dag er det stor usikkerhet om hva slags konsekvenser det vil få for næringsliv og ferdsel, hvis Svalbard blir en del av FNs verdensarvliste.
Og forslaget om å få Svalbard på verdensarvlisten kommer ikke fra lokalbefolkningen, sier Henrich Eggenfellner i Svalbard Høyre.
– Det er jo et initiativ som kommer helt andre steder enn fra befolkningen i Longyearbyen. Det er Direktoratet for naturvernforvaltning og enkeltpersoner i miljøverndepartementet, som ønsker å kontinuerlig verne og sette mer begrensninger på ferdsel og virksomhet på Svalbard, sier han.
- LES OGSÅ: Ap sier ja til ny kullgruve på Svalbard
– Må ha lokal forankring
Anita Johansen i Arbeiderpartiet på Svalbard er også skeptisk.
Hun sier imidlertid at FNs organisasjon Unesco ikke vil gå inn for å få definert et område som verdensarv, dersom forslaget ikke har solid lokal forankring.
Verdensarven er en liste over verdens kultur- og naturarvsteder som har særlig betydning for menneskeheten.
I Nord-Norge er Helleristningene i Alta og Vegaøyene på Helgeland med på denne listen.
- LES OGSÅ: Avslutter med tur til Svalbard
Mener Svalbard vil egne seg godt
Det er Miljøverndepartementet som har presset på for å få Svalbard på listen, trolig som en kompensasjon for at partiet går inn for å åpne en ny kullgruve i Lunckefjell.
Statssekretær Heidi Sørensen mener Svalbard vil egne seg godt for å få en slik verdensarvstatus.
– Svalbard har en helt fantastisk natur. Vi er helt trygge på at den har verdier som kvalifiserer som verdensarv, og vi setter i gang arbeidet med sikte på å få fram en nominasjon, sier hun.
- LES OGSÅ: Færre besøkte Svalbard
Utreder konsekvensene
Nå skal Norsk Polarinstitutt utrede hvilke praktiske konsekvenser dette kan få.
Men Henrich Eggenfellner i Svalbard høyre er svært skeptisk.
– Jeg er skeptisk til at Svalbard skal på en slik liste. Store deler av øygruppen er vernet. Vi har en streng miljølov på Svalbard og et sysselmannsapparat som håndhever dette bra, og forvaltning av Svalbard er allerede god i dag, sier han.