Stor interesse for Svalbard folkehøgskole: – Ingen steder kan måle seg

Etableringen av Svalbard folkehøgskole gikk lynraskt. Skolen har mottatt rekordmange søknader til både skoleplasser og lærerstillinger.

Svalbard Folkehøyskole

STOR INTERESSE: Svalbard folkehøyskole har hatt stor pågang for både skole- og arbeidsplasser. Her fra en annen folkehøyskole på ekspedisjonstur på øygruppen.

Foto: Folkehøgskolene

– Til å være en helt ny folkehøgskole har vi mottatt svært mange søkere, sier rektor Espen Klungseth Rotevatn til NRK.

Trygve Sandven (18) fra Fana utenfor Bergen, har fått plass og stiller til høsten med sommerfugler i magen.

– Jeg vil gjerne flytte til en ukjent plass med mye villmark, og da er det vel ingen steder som kan måle seg med Svalbard, sier han.

Sandven har vært på øygruppen ved flere anledninger, ofte sammen med faren som er forsker.

Trygve Sandven

TILSTEDEVÆRELSE: Trygve Sandven mener det er viktig med flere nordmenn på Svalbard.

Foto: Privat

Etter flere turer ser han behovet for økt norsk aktivitet.

– Jeg ser veldig behovet for at flere nordmenn slår seg ned. Det er mange nasjonaliteter på Svalbard og hvis nordmenn er i mindretall er det lett å bli overkjørt.

– Bare at vi er til stede – uansett hva og hvor – viser at vår makt er suveren, sier han.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fortalte NRK i fjor at en folkehøgskole er et løft som vil bety mye for det arktiske samfunnet, og øke andelen nordmenn fra 65 til 73 prosent.

Fikk snike i køen

Folkehøgskolene opplyser at det aldri ha kommet så mange søknader til en nyetablert skole.

Så langt har skolen mottatt over 60 søknader til 125 plasser.

Til ti faste lærerstillinger har skolen mottatt over 100 søknader.

For to år siden gjaldt ikke loven om etablering av folkehøgskoler i Norge på Svalbard. Dette ble derimot relativt raskt ordnet slik at folkehøgskolen kunne bli etablert.

Espen Rotnevatn

STOR INTERESSE: Det har vært stor interesse fra både ungdom og politikere, sier rektor Espen Klungseth Rotevatn.

Foto: Folkehøgskolene

– Kunnskapsdepartementet utvidet søknadsfristen for Svalbard for at vi skulle kunne ha skolestart allerede til høsten.

Et av målene i regjeringens svalbardpolitikk er opprettholdelsen av norske samfunn på øygruppen. Kulldrift har tradisjonelt vært en viktig bærebjelke for dette, men de senere år har dette fått mindre betydning.

Viktigheten av norsk tilstedeværelse har nok hjulpet oss frem i køen, sier Klungseth Rotevatn.

Svalbard folkehøgskole har en grense på maksimum 10 prosent utenlandske elever. For alle andre folkehøgskoler er grensen på 10 prosent for elever med statsborgerskap utenfor EU/EØS.

– Jeg tror ikke at dette får store praktiske betydningen med mindre søkerne til Svalbard skiller seg veldig ut fra søkermassen til andre folkehøgskoler.

Svalbard folkehøyskole

GAMMEL GRUVEBOLIG: Skolen vil ha tilhold i Nybyen, helt øverst i Longyeardalen. Internatet er gamle arbeidsbrakker for gruvearbeiderne.

Foto: Eirik Berger

Alle folkehøgskoler i Norge, inkludert Svalbard, har ingen søknadsfrist og tar opp elever på løpende basis.

Drømmen er å bli

Flere av de fremtidige elevene NRK har snakket med sier de ønsker å bli på Svalbard etter oppholdet.

– Håpet er at dette blir starten på noe større. Jeg drømmer om å bo og jobbe på Svalbard, sier Martine Charlene V. Langenes (18) fra Florø.

Martine Valvik

VIL BLI: Martine Charlene V. Langenes håper å bli boende etter endt folkehøyskole.

Det er som musikk i ørene til rektor og lokalpolitiker Klungseth Rotevatn (MDG).

– Det er veldig gledelig å høre at elevene er interessert i å bli værende på Svalbard. Det bekrefter det vi på skolen har sagt om at vi tror at Svalbard folkehøgskole vil skape vesentlige positive ringvirkninger for norsk bosetting.

– Det er ikke noe uttalt mål for oss at elever skal bli på Svalbard etter folkehøgskoleåret, men vi ønsker å bidra til norsk bosetting. Så vi kan se det som en positiv bieffekt, i tillegg til den direkte positive påvirkningen hvert enkelt kull vil ha på norsk tilstedeværelse, sier Klungseth Rotevatn.