Stillferdig minnemarkering på Svalbard

Markeringen startet klokka 18 utenfor Longyearbyen kulturhus, der lokalstyreleder Arild Olsen ønsket velkommen. Så sang Store Norske Mandskor, før det ble fakkeltog til Vei 230 der de skredrammede spisshusene sto.

– Vi ivaretar best de som er gått bort ved å ivareta hverandre, sier Arild Olsen til NRK mens han deltar i fakkeltoget i lag med flere hundre mennesker i Longyearbyen.

To mennesker mistet livet da et stort snøskred lørdag 19. desember 2015 traff ti hus i Longyearbyen på Svalbard.

Sysselmann Kjerstin Askholt sier det er sterkt å tenke tilbake til ulykkesdagen for ett år siden.

– Det er viktig å komme sammen. Det har vært et krevende år, men samtidig er folk flinke til å fokusere på det positive, sier Askholt.

– Det er mange og sterke følelser

Her utdrag fra talen Kjerstin Askholt holdt ved ulykkesstedet.

– For et år siden i dag rammet tragedien oss. Brått og stille kom raset og katastrofen, og forandret Longyearbyen; voldsomt og brutalt. 11 Hus ble tatt, 25 mennesker ble direkte berørt, 10 av disse ble tatt av snømassene, 2 umistelige mistet livet, Nikoline og Atle.
Tilbake sto etterlatte, berørte, en by i sjokk. Det er mange og sterke følelser og historier knyttet til katastrofen som rammet det lille samfunnet vårt lørdag 19. desember 2015! Sorg over dem vi mistet, gleden over dem som ble reddet, sjokk, sinne, fortvilelse, vantro. Alt det har vi levd med det siste året, og det må vi leve med videre, en stund til. Jeg har kjent sterkt på at ord blir fattige i dag, ord som kan dekke hele det spekteret av følelser hver og en av dere kjenner på akkurat nå.

• Les også:

Ett minutts stillhet

Statssekretær Gjermund Hagesæther sendte en hilsen, før sokneprest Leif Magne Helgesen sa noen ord til de oppmøtte.

– Vi mistet det vi ikke har råd til å miste. Vi mistet – Nikoline og Atle. Våre tanker går spesielt til de nærmeste, de som bærer de tyngste bører. Savnet og sorgen bærer vi alle videre. For mange av oss er det tiden før og tiden etter skredet. Det har blitt et skille i tiden
Det som skjedde vil følge oss. Vi skulle ønske vi kunne skru tiden tilbake
Det kan vi dessverre ikke.

Deretter inviterte han til ett minutts stillhet. De oppmøtte satte ned blomster og lys i Vei 230. Markeringen avsluttes utenfor kulturhuset.