Følelsesladd møte mellom verdenskjente urfolksstemmer

– Jeg blir så inspirert av historiene til Moana og Buffy Sainte-Marie, sa Mari Boine da hun og flere av de andre av årets Riddu-artister var samlet til språkseminar fredag formiddag.

Boine, kanadiske Buffy Sainte-Marie, Moana Maniapoto fra New Zealand, og OKI fra Ainufolket nord i Japan fortalte sine historier om språk og identitet, og drøftet hvordan vi kan sørge for å bevare urfolksspråkene.

Fikk munnen vasket med såpe

At språk er følelser, og at det å bli nektet å bruke sitt eget språk gjør noe med hele mennesket kom klart fram da artistene fortalte historiene sine i et fullsatt bibliotek på senteret for nordlige urfolk, Aja, i Manndalen i Kåfjord.

Da Moana Maniapoto, fra maoribandet Moana and The Tribe, fortalte om hvordan hennes egen far fikk munnen vasket med såpe hvis han snakket maori, kom tårene frem både hos maoriartisten selv, og hos publikum.

• NRK Ytring: – Selvfølgelig skal urfolk ha selvbestemmelse

– Maori var forbudt

– Ute fikk han juling hvis han snakket maori, hjemme fikk han juling hvis han snakket engelsk, fortalte Maniapoto, som da hun for 22 år siden fikk en sønn, ville at sønnen skulle gå på maoriskole og lære maori.

– Men det fantes ikke institusjoner for å ta vare på språket og kulturen, og på radio var maori forbudt.

Maniapoto har vært med å bygge opp utdanningsinstitusjoner og jobba for å bevare språket.

– For ti dager siden ble det arrangert maorisk språkuke på New Zealand, fortalte Maniapoto.

• Les også: 20 år med Riddu Riđđu

Se og hør Mari Boine snakke om språkarbeidet:

– Hatet forfedrene

Mari Boine fortalte at hun hatet sin samiske bakgrunn da hun var ung.

– Det var et sinne i meg, og jeg hatet forfedrene mine som ikke snakket ordentlig norsk.

Men en gammel, klok kone hvisket til henne, og hun begynte å synge og skrive tekster på samisk.

– Da ble jeg et helt menneske, sa Boine.

• Se video: Strupesang fra Sibir på Riddu Riđđu

Lærte aldri språket sitt

I likhet med Boine, vokste urfolkslegenden Buffy Sainte-Marie, som er av cree-indiansk avstamming, opp uten å få lære sitt eget språk. Sainte-Marie ble født i Piapot Cree-reservatet i den kanadiske provinsen Saskatchewan.

Senere ble hun adoptert til en familie i USA, og selv om hun senere ble adoptert tilbake til en cree-familie snakker hun i dag kun litt cree. Hun bruker det hun kan av språket i sangtekstene sine.

Sainte-Marie la på seminaret vekt på at det er viktig å skille mellom de forskjellige urfolksspråkene.

– De er alle forskjellige, og har forskjellige ord for å beskrive unike verdener. Forskjeller er bra, og vi må ivareta det unike.

• Les også: Moana and The Tribe sparket i gang Riddu

– Beveget publikum

Historiene til de forskjellige artistene ga inntrykk av at de til tross for enorme geografiske avstander, har en nærhet til hverandre gjennom sine opplevelser med sitt språk og sin identitet.

Seminaret var en del av Riddu Riđđus markering av Språkåret 2013. Språkåret 2013 feirer språklig mangfold, og Riddu har lagt ekstra vekt på de samiske språkene i årets festivalprogram.

I etterkant av seminaret var Riddu-leder Kirsti Lervoll fornøyd.

– Det er tydelig at dette beveget publikum, sa Lervoll.

• Se video: Årets unge Riddu-kunstner er «asfaltsame»