Statsbudsjettet 2011: Troms

Denne artikkelen blir fortløpende oppdatert med stoff om statsbudsjettet 2011 i Troms.

Et stort flertall av kommunene i Troms og Finnmark får mindre å rutte med enn landsgjennomsnittet.

En ny fordelingsnøkkel gjør at kommuner med stor fraflytting vil slite mer neste år.

Der kommuner flest får 4 prosent mer penger å rutte med i 2011, er Torsken kommune i Troms den store taperen – med en vekst på bare 0,1 prosent.

I Finnmark går det verst ut over Nesseby, som må nøye seg med 1,4 prosent vekst.

I Troms får 20 av 25 kommuner mindre enn gjennomsnittet. I Finnmark er det 12 av 19 som lider samme skjebne.

Vinnerne er Karasjok med 7,3 prosent økning, Vadsø med 7 prosent og Sørreisa med 6,1 prosent.

Kommunetall

Tall fordelt kommunevis. De blå tallene er vekst fra RNB 2010 til 2011 i prosent, mens de røde tallene er vekst i anslag på regnskap 2010-2011 i prosent.

Under følger en del av pengene som ifølge statsbudsjettet.no havner i Troms:

  • I kommuner i Nord-Troms hvor mer enn 30 prosent av barnehagestillingene som styrere/pedagogiske ledere er besatt av personer som ikke har pedagogisk utdanning, gis det et lønnstillegg til førskolelærere. Tillegget er foreslått videreført med 10000 kroner per år for ansatte i full stilling i 2011. Hvilke kommuner som omfattes vil variere fra år til år.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,9 millioner kroner til Studiesenteret Finnsnes. Tilskuddet skal bidra til drift av studiesenteret slik at det kan tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til opplæring ved andre institusjoner.
  • Regjeringen foreslår en økning på 15,7 millioner kroner til etablering av 80 nye studieplasser og opptrapping med nye kull for studieplasser tildelt i 2009 ved Universitetet i Tromsø. Videre foreslås det en økning på 4,4 millioner til videre oppbygging av odontologiutdanningen, og en økning på 3,1 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen. Det er også foreslått en økning på 10 millioner kroner til nordområdetiltak, herunder trafikkflygerutdanning. Totalt foreslås en bevilgning på 1,8 milliarder kroner til universitetet. I tillegg foreslås en bevilgning på 23,1 millioner kroner til Norgesuniversitetet og 6 millioner kroner til Barentsinstituttet, som administreres av UiT.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 116,7 millioner kroner til Høgskolen i Harstad, herunder en økning på 0,2 millioner kroner som følge av at midler til ’Småforsk’ legges inn i rammen til institusjonen.
  • Som en oppfølging av Det internasjonale polaråret (IPY) foreslår Regjeringen at minst 45 millioner kroner benyttes til et nytt program for polarforskning. Satsingen er også en del av oppfølgingen av Svalbardmeldingen, Klimaforliket og Nordområdestrategien. Det er forventet at det nye programmet vil gi verdifull kunnskap om blant annet klimaendringer og miljøutfordringer. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne varsle klimaendringer i framtiden, ta vare på miljøet lokalt og regionalt og sette i verk effektive tiltak nasjonalt og internasjonalt. Forskning knyttet til Svalbard skal ha særlig vekt innenfor det nye polarforsknings­programmet. Fem 5 millioner kroner av disse midlene er øremerket til informasjonsvirksomhet og faglig og praktisk forskningskoordinering i regi av Svalbard Science Forum. Innenfor midlene vil det også være en særskilt ettårig bevilgning på 3 millioner kroner til Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard for å utvikle et klimaøkologisk observasjonssystem for arktiske tundraøkosystemer (KOAT).
  • Regjeringen foreslår å øke satsingen på desentralisert utdanning via Studiesenteret.no, og foreslår å øke bevilgningen med 1 million kroner. Studiesenteret.no tilbyr tjenester for å legge til rette for desentralisert utdanning i hele landet, og får en total bevilgning på 2 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår en økning på nær 1,5 millioner kroner i tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum til styrking av innkjøp og samlingsforvaltning.
  • Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 5 millioner kroner til Senter for nordlige folk.
  • I forbindelse med nordområdesatsingen, inkludert norsk-russisk kultursamarbeid, foreslår Regjeringen å bevilge i underkant av 9, 3 millioner til kulturprosjekter med nedslagsfelt i nordområdene (de tre nordligste fylkene).
  • Det er satt av midler til oppfølging av statens forpliktelser i forbindelse med Tromsøpakke 2. Midlene er forutsatt benyttet til å tilbakebetale lån i forbindelse med utbedringen av Langnestunnelen på riksvei 862. I tillegg kommer kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på drivstoffavgiften. Kompensasjonen er forutsatt brukt til å styrke satsingen på gang- og sykkeltiltak.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 431,1 millioner kroner til ”Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene”, en økning på nær 30 prosent fra 2010. Samferdselsdepartementet ønsker som i 2010 å øke andelen midler til fireårige avtaler på bekostning av midler til ettårige avtaler. For 2011 er 240 millioner kroner bundet opp i allerede inngåtte avtaler. Det pågår nå forhandlinger med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune om en mulig fireårig avtale med staten.
  • Helse Nord RHF får økt basisbevilgningen med 91 millioner kroner tilsvarende om lag 1,4 prosent aktivitetsvekst og opptrappingsplan rus med 3 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd gjennom aktivitetsbaserte ordninger som ISF og poliklinikk.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til regionale odontologiske kompetansesentre i tannhelsetjenesten med 4 millioner kroner. Innbyrdes fordeling mellom Troms, Sør-Trøndelag, Oslo, Hordaland og Aust-Agder er ikke avklart.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 4 millioner kroner til oppstart av utprøving av en mulig ny tannlegespesialitet i klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 0,5 millioner kroner til hvert av landets fylker ved de regionale folkehelsepartnerskapene ved fylkeskommunen for kanalisering til lokale lag og foreninger.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kystverket med 20 millioner kroner til å gjennomføre nødvendige forberedelser med sikte på oppstart av den åpne delen av BarentsWatch i 2012. BarentsWatch er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområdene, forankret i Regjeringens nordområdestrategi. Etableringen forutsetter et nært samarbeid med en rekke andre institusjoner. Systemet vil etter planen ha en åpen og en lukket del. Den åpne delen vil være en offentlig tilgjengelig informasjonsportal for havområdene, som skal formidle informasjon til allmennheten knyttet til områdene klima og miljø, sjøtransport, marine ressurser og olje og gass. Driftsorganisasjonen for den åpne delen vil bli lagt til Tromsø.
  • Regjeringen foreslår at arbeidene med ny molo i Gryllefjord i Torsken kommune videreføres, og det er satt av 32,8 millioner kroner til sluttføring av prosjektet i 2011.
  • Regjeringen foreslår at Lyngen kommune får tilskudd på 194 000 kroner til utdyping i Lenangsøyra.
  • Regjeringen foreslår at Torsken kommune får tilskudd på 187 000 kroner til flytekai i Flakstadvåg og 250 000 kroner til båtoppsett/slipp i Gryllefjord.
  • Regjeringen foreslår at Torsken kommune får tilskudd på 875 000 kroner til flytekai i Gryllefjord og 4,232 millioner kroner til industrikai med bakfylling i Torsken.
  • Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylkeskommunen får derfor tildelt kompensasjonsmidler på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal 2011 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen.
  • Det foreslås en bevilgning på om lag 186,6 millioner kroner (178,2 millioner kroner i 2010) til regional utvikling over kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale eller regionale næringsfond (om lag 22,6 millioner kroner). Inkludert er også en skjønnstildeling til fylker med regioner og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringer (10 millioner kroner), og en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg). Midlene til Interreg er likt fordelt mellom fylkeskommunene som deltar i det enkelte program.
  • Sentrale deler av Troms er Hærens tyngdepunkt i Nord-Norge, og er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing. Hovedtrekkene i Hærens organisasjon videreføres i 2011. Det legges til rette for at Hæren kan øke antallet årsverk i brigaden i Nord Norge i 2011. Personelloppbyggingen forutsettes også å fortsette etter 2011. I tråd med arbeidet for å bedre den operative virksomheten er Hæren betydelig styrket de senere årene. For 2011 er det blant annet bevilget betydelige midler til operasjonsspesifikk trening forut for operasjoner i utlandet. Det gjennomføres også store investeringer i eiendom, bygg og anlegg for å understøtte regjeringens styrking av Hærens virksomhet i Troms.
  • Øvelser og annen relevant militær tilstedeværelse i Nord-Norge, sammen med utenlandsk militær trening, skal være med på å understøtte nasjonal satsing i nordområdene. Vinterøvelsen Cold Challenge 2011, som gjennomføres i Nord-Norge med deltagelse av nasjonale, allierte og partnerlands avdelinger, er av særlig betydning.
  • Det er inngått avtale mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt som åpner for sammenknytning av skytefeltene Mauken og Blåtind i Midt-Troms, og arbeidet med å etablere korridor mellom skytefeltene videreføres i 2011. Det er satt av ca. 90 millioner kroner til formålet i 2011.
  • På Setermoen er det i 2011 satt av ca. 180 millioner kroner til nytt ledelsesbygg, nye befalsforlegninger, nye mannskapsforlegninger og utvidelse av verkstedkapasiteten. I tillegg gjennomføres det prosjekter i Setermoen skyte- og øvingsfelt som har en planlagt utbetaling i 2011 på i størrelsesorden 75 millioner kroner.
  • Til eiendom, bygg og anlegg på Skjold er det i 2011 satt av midler til å videreføre flerbrukshall fase 2. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av investeringsproposisjonen våren 2009 innenfor en kostnadsramme på 121 millioner kroner. I tillegg er det for 2011 avsatt ca. 130 millioner kroner til fornyelse av boliger, befalsforlegninger, mannskapsforlegning, messe og velferdsfasiliteter i garnisonen.
  • Bardufoss vil være hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur. Et tilpasset detasjement med NH-90 helikoptre fra helikopterhovedbasen lokaliseres ved Haakonsvern orlogsstasjon for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge. Fra hovedbasen på Bardufoss vil det opereres åtte stk. NH-90 med total bemanning på ca. 340 personer. Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss viderefører aktiviteten med seleksjon og uttaksflyging av nye flygere til Luftforsvaret.
  • I 2011 er det satt av ca. 130 millioner kroner til boliger, befalsforlegninger og administrasjonsbygg for Hærens, Luftforsvarets og Forsvarets logistikkorganisasjons personell i Bardufoss-området. I tillegg gjennomføres det tilretteleggingstiltak for mottak av NH-90 ved Bardufoss flystasjon.
  • Kystjegerkommandoen ved Trondenes i Harstad videreføres. Sjøheimevernets (SHV) andre SHV-gruppe, lokalisert til Trondenes, videreføres.
  • Alliert treningssenter (ATS) er etablert med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden utenfor Harstad og på Evenes.
  • Forsvarets musikkorps Nord-Norge videreføres i Harstad.
  • Militær tilstedeværelse i nordområdene er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel som skal bidra til å opprettholde stabilitet og forebygge ulike krisesituasjoner, og er en del av regjeringens nordområdesatsing. Suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåking skal fortsatt være blant Forsvarets høyest prioriterte oppgaver. Evnen til myndighetsutøvelse til havs bedres ved innfasing av nye fartøyer og materiell. Den økte kapasitet og aktivitet i 2011 prioriteres derfor til nordområdene. Dette omfatter bl.a. innfasing og klargjøring av nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer, nytt kystvaktfartøy, personelloppbyggingen i Hæren og økt øving i Heimevernet. Den historiske avtalen om delelinjen mellom Norges og Russlands havområder i nord, vil være et betydningsfullt bidrag til det overordnede målet om stabilitet og bærekraftig utvikling, og kan på sikt medføre økt aktivitet for Forsvaret i nordområdene.
  • Regjeringen foreslår å sette av 5 millioner kroner til den ekstraordinære satsingen på entreprenørskap og nyskaping blant unge i Nord-Norge. Pengene fordeles mellom Innovasjon Norge og Ungt entreprenørskap. Temaene reiseliv og arktisk teknologi er prioriterte områder.
  • Regjeringen foreslår å sette av 14,3 millioner kroner til kartlegging av havbunnens mangfold (MAREANO).
  • Regjeringen foreslår å sette av 1,5 millioner kroner til kompetanseprogram for maritim virksomhet i arktiske havområder.
  • 17,1 millioner kroner av Regjeringens reiselivssatsting er øremerket utvikling av reiselivsvirksomhet i nord.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 25 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene.
  • Regjeringen foreslår å styrke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 10 millioner kroner for å gjøre direktoratet i bedre stand til å bistå kommuner med kunnskap og ressurser innen kartlegging, arealplanlegging, overvåking og varsling, sikring og bistand ved beredskap. NVE gir bistand til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred, samt bistand til gjennomføring av miljøtiltak i vassdrag. NVE planlegger å fortsette sikring mot snøskred i Vannvåg kommune.
  • Regjeringen vil medvirke til fortsatt overvåking av fjellpartier med høy skredrisiko. Ved de utsatte fjellpartiene Nordnes i Troms og Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal følger Regjeringen opp ved å øke bevilgningene til kontinuerlig overvåking av skredfarlige fjellpartier for å bidra til å opprettholde driften i 2011.
  • Regjeringen foreslår at 60 millioner kroner bevilges til ordningen for utjevning av nettleie for strøm i 2011. Utjevningsordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere i distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Troms vil bli omfattet av ordningen i 2011.
  • Regjeringen foreslår et samlet budsjett for Oljedirektoratet (OD) på 325,6 millioner kroner i 2011. OD har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for Olje- og energidepartementet (OED). OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Sammen med OED er OD sektorforvalter for petroleumsvirksomheten og skal bidra til en helhetlig etterlevelse av de rammer som etableres for virksomheten gjennom vedtak i Stortinget og i regjeringen. OD har hovedkontor i Stavanger og lokalt kontor i Harstad.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 millioner kroner til det nye senteret for klima og miljø i Tromsø. Fram - Nordområdesenter (FRAM-senteret) for klima og miljøforskning, åpnet i september 2010. I tillegg kommer 17 millioner som videreføres fra 2010. Senteret skal bidra til å utvikle kunnskap om klima og miljø som vil gjøre Norge i stand til å forvalte våre hav – og landområder i nord, og de ressurser som finnes der, på en enda bedre måte. Dette er en oppfølging av Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi (2009)
  • Under nasjonalparkplanen er det planlagt vern av Sørdalen/Isdalen og Kvænangsbotn/Navitdalen høsten 2010 eller våren 2011.
  • I vernearbeidet legger man stor vekt på å gjennomføre demokratiske og tillitvekkende planprosesser. Samarbeidet med Sametinget for å sikre samiske interesser på best mulig måte i planleggingen (jf. avtalen om konsultasjon mellom Staten og Sametinget) blir ført videre. Sametinget er også styrket økonomisk i forbindelse med verneplanarbeidet.
  • Til forvaltning av verneområder er det på landsbasis lagt inn en styrking på 20 millioner kroner som blir fordelt på fylkene. Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområder blir innført, og nasjonalpark-/verneområdestyrer og oppretting av stillinger som nasjonalpark-/verneområdeforvaltere er under etablering.
  • Verdiskapingsprogrammet knyttet til verneområdene i Norge blir videreført på samme nivå som i 2010 i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Til sammen utgjør dette 25 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til to nye rusmestringsenheter i 2011, blant annet ved Tromsø fengsel.
  • Anslag på vekst i frie inntekter: Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2010-2011 er anslått til 3,9 prosent, regnet fra revidert nasjonalbudsjett 2010. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2010 økt med 0,8 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i anslag på regnskap 2010 anslås veksten fra 2010 til 2011 nominelt til 3,6 prosent.
  • Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2011 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1000 kroner og i prosent, og er regnet både i forhold til inntektsnivået i revidert nasjonalbudsjett for 2010 (RNB) og i forhold til anslag på regnskap 2010. Alle vekstanslag er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene.
  • Ved fordeling av skatteinntekter for 2011 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2009. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2010. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.
  • Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2011 anslått til 0,7 prosent.
  • Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren (deflator) i 2011 er 2,8 prosent.
  • Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.
  • Kommunene i Troms - Vekst i frie inntekter fra 2010-2011: Fra 2010-2011 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,0 prosent (fra RNB 2010). Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,6 prosent. Fra anslag på regnskap 2010 er veksten i kommunenes frie inntekter 2011 på 3,7 prosent, kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,4 prosent.
  • I Troms har 5 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Sørreisa kommune med 6,1 prosent, mens Torsken kommune har lavest vekst med 0,1 prosent.
  • Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov: Sett under ett hadde kommunene i Troms i 2009 utgiftskorrigerte frie inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene. I Troms hadde 25 av 25 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene i mellom har hovedsaklig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd.
  • Finansielle indikatorer: Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for sektoren samlet. Resultatet for sektoren samlet i 2009 var på 3,0 prosent. Kommunene i Troms hadde i 2009 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene var 2,7 prosent.
  • Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld anses å være det målet som gir best uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Troms hadde i gjennomsnitt 59 951 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2009. Landsgjennomsnittet var 39 014 kroner per innbygger.
  • Troms fylkeskommune - vekst i frie inntekter fra 2010-2011:Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,8 prosent (fra RNB 2010) i 2011, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 3,2 prosent. Troms fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,6 prosent fra anslag regnskap 2010, dette er 0,3 prosentpoeng lavere/høyere enn landsgjennomsnittet på 2,9 prosent.
  • Finansielle indikatorer: Troms fylkeskommune hadde i 2009 et netto driftsresultat på 7,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 8 309 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 5 064 kroner per innbygger.